Hvorfor sykt negative til sykt bra sykehus?

 Innlegg i VG 19. mai 2013, av forfatterne Morten Eriksen-Deinoff og Jon Morten Melhus
(Faksimile av innlegget lenger nede på siden)

Helsetjenesteaksjonen, representert ved allmennlege Kjetil Karlsen og professor Marit Kirkevold (K-K) hevder i VG 8. mai at telle- og rapporteringstyranniet  og et viltvoksende helsebyråkrati fører til at pasientbehandlingen blir lidende.

De kritiserer vår bok ”Sykt bra – Resepten på friske sykehus”, hvor vi presenterer hvordan ni meget suksessrike sykehus, klinikker og avdelinger leverer gode resultater, god pasientsikkerhet og gode arbeidsdager for medarbeiderne – innenfor akkurat de samme «umulige» rammebetingelsene som Helsetjenesteaksjonen kjemper mot.

Det er selvsagt positivt at Helsetjenesteaksjonen forsøker å redusere byråkrati.
Men vi hevder at hverken dette eller mer politikerinnblanding vil løse sykehusenes utfordringer. De må løses internt.

La oss kommentere tre av K-K’s påstander:

1. K-K spør retorisk ”Viser det at man finner noe sykt bra, at intet er sykt dårlig?”
   Vi påstår overhodet ikke at alt er bra i norsk sykehusvesen, tvert i mot. Vårt mål har vært å finne ut hva de dyktige gjør, til inspirasjon for dem som sliter.
   Det er ikke forfatterne av boka som forteller hva som er løsningen for å drive gode sykehus til glede for pasienter, pårørende og medarbeidere, men K-K’s egne kolleger. Når de ni lederne i vår bok lykkes under de samme eksterne rammebetingelsene som Helsetjenesteaksjonen sier er ulevelig, mener vi det viser at løsning for bedre sykehus ligger internt, ikke i de eksterne rammebetingelse.
2. K-K hevder at ”enkelte lokale solskinnshistorier” i vår bok ikke kan ansees som bevis på at styringssystemene fungerer.
   Vi har funnet ni sykehusvirksomheter som definitivt er noe mer enn «enkelte lokale solskinnshistorier». Blant de ni lederne finner vi både Årets sykehusleder for 2012 og den som fikk Legeforeningens Lederpris for 2012, og flere sykehus som rangeres meget høyt på Samdatas målinger. Alle lederne i boken tar seg tid til å drive forbilledlig involverende ledelse etter de prinsippene som gjelder for all ledelse av kunnskapsbedrifter – i lærebøkene betegnet som transformasjonsledelse, – og som gir økt pasientsikkerhet og gode hverdager for medarbeiderne. Disse gode sykehusene kjennetegnes av en positiv og inkluderende kultur hvor medarbeiderne er opptatt av å hjelpe hverandre, også på tvers av klinikker og avdelinger, med stor grad av involvering, delegering, tillit og respekt. Vi mener dette er meget interessante og inspirerende eksempler til etterfølgelse for alle sykehus som har utfordringer.
3. K-K spør, igjen retorisk, antar vi: «Hadde den samvittighetsfulle overlegen Øystein Stubhaug misforstått da han sa opp stillingen som avdelingsleder ved sykehuset i Gjøvik i frustrasjon over et økende byråkrati der ansatte ikke blir hørt?»
   Når Stubhaug og andre meningsberettigede ikke blir lyttet til, har det lite med byråkrati og eksterne rammebetingelser å gjøre, men med ledere som ikke involverer medarbeideren til medbestemmelse. Dermed understreker dette igjen vårt poeng om at sykehus i mindre grad forbedres gjennom endrede eksterne rammebetingelser enn av hvordan det drives internt.

Dessverre kan det se ut til at mange ansatte i norsk sykehussektor ikke har vært utsatt for god ledelse og dermed ikke vet hva dette innebærer for sykehuset, pasientene og medarbeiderne.
Derfor har vi skrevet «Sykt bra», slik at flere ledere og medarbeidere kan bli inspirert til å arbeide mer hensiktsmessig sammen i norske sykehus.

Kjøp boken hos din bokhandler,

eller her, portofritt tilsendt: