fbpx
Begeistring på jobben, Humor på jobben

Tar du som leder humor på alvor?

Humor er den beste kulturbyggeren. Her er ekspertens tips til hvordan du dyrker moroa på jobb.

Intervju hos lederne.no, av Signe Marie Sørensen, 21.04.2021   
Foto: Fartein Rudgjord

Jon Morten Melhus. Foto: Fartein Rudjord

Jon Morten Melhus

• Bakgrunn som siviløkonom
• Ledererfaring fra Den Norske Opera, Radio 1, «Mot i Brøstet» og reklamebyråer mm.
• Tjue års erfaring som standupkomiker og entertainer
• Forfatter av seks bøker om humor og begeistring.
• Regnes i dag som en av landets fremste motivatorer og foredragsholdere på temaet.
• Driver begeistring.no

Gjennom en lang lederkarriere, ispedd tjue års erfaring innen standup- og entertainment, kjenner forfatter og motivator Jon Morten Melhus humorens virkning bedre enn de fleste.

– Humoren hjelper oss å frigjøre og forløse energi, samtidig som den hjelper oss å håndtere stress, frustrasjoner og ubehag. Vi er rett og slett helt avhengige av humor og latter, også fra et Darwinistisk synspunkt, forklarer Melhus.

Mens en avvæpnende latter kunne bety forskjellen på liv og død for urmennesket, er mangel på humor i dag «bare» et sosialt hinder. For en bedrift derimot, kan det i ytterste konsekvens bety make it or brake it når ting butter.

Limet i teamet

– En virksomhet som ikke får til å ivareta fellesskapet og den gode kulturen vil slite nå, sier Melhus og sikter til den nye hverdagen med hjemmekontor og avstandsledelse. For hvem er du egentlig lojal til når kulturen uteblir?

Det kan være alt fra blikket som får alle til å knekke sammen i latter, til en pussig digresjon i morgenmøtet – de små tingene som ikke faller like naturlig over skjermen. God humor skaper begeistring og har evnen til å holde oss motiverte, også i motbakke. Derfor er det både smart og lønnsomt å sette ekstra fokus på det i disse dager.

– Humoren hjelper oss å frigjøre og forløse energi, samtidig som den hjelper oss å håndtere stress, frustrasjoner og ubehag. 

Melhus legger ikke skjul på at den største humørdreperen av alle er selvhøytideligheten

– Selvhøytidelige mennesker skaper usikkerhet, noe spesielt ledere bør være bevisste på, sier han.

Jon Morten Melhus legger ikke skjul på at den største humørdreperen av alle er selvhøytideligheten.. Foto: Fartein Rudjord

Leder eller humorkonge?

– Lederen trenger ikke nødvendigvis å være morsom selv. Det handler om å ta godt vare på humørsprederne i teamet, og la humoren blomstre, smiler Melhus.

Tre enkle grep du kan gjøre for å lette stemningen

  • Send info før møtet: Møter består som regel av tre deler: informasjon, diskusjon og beslutning. Gir du info på forhånd, kortes den «kjedelige» delen ned og rommet for engasjement blir større.
  • Prioriter gladsakene: Start morgenmøtene med en liten gladhistorie. Alt fra små seiere til en morsom detalj fra egen hverdag sprer litt solskinn på morgenkvisten. Tør du å være selvironisk som leder, skaper du i tillegg god takhøyde og rom for latter.
  • Gjør Excel til et lyspunkt: Frykter du at den talltunge presentasjonen din vil ta knekken på alt av god stemning? Gjør den til en quiz, og la de ansatte gjette hvilke poster tallene tilhører.

Vær kreativ, og se hva som funker i ditt team. Krampaktig moro kan fort bli i overkant intenst, så velg en og annen justering her og der, så faller det mer naturlig.

Og en fjerde ting; ikke undervurder verdien av et smil!

Er du en leder som tør å ha det gøy på jobb?

– Steinansikt fungerer kun i poker og kortspill, aldri ellers, påpeker Melhus.

Sunn vs usunn humor

Å skape god kultur basert på humor og begeistring kan være utfordrende i et team bestående av både ekstroverte og introverte, og fra ulike deler av landet eller verden.

– Humor er en egenskap med regionale forskjeller. For en leder gjelder det å legge til rette for den sunne humoren som selvironi, galgenhumor og komikken der vi ler med og ikke av hverandre. Den harde humoren som satire, sarkasme og ironi kan være veldig morsom, men den skaper distanse og kan være veldig kjølig, forteller Melhus. Han legger til at vinnerne av denne type humor som regel er makthaverne og de som er veldig kjappe i replikken.

For en leder gjelder det å legge til rette for den sunne humoren som selvironi, galgenhumor og komikken der vi ler med og ikke av hverandre

For å sikre en sunn kultur der alle har en stemme, er lederens viktigste jobb å se alle individene og skape rom for alle måter å være på. Men hvordan løser du det når noen tar mye plass sosialt, mens andre trives med å holde seg i bakgrunn?

– Interesser deg for dine ansatte, oppfordrer Melhus og utdyper;

– Én medarbeidersamtale i året er ikke godt nok. Snakk jevnlig, både om jobb og interesser på utsiden av jobb. Når du vet hva som driver hver enkelt, er det lettere å engasjere og skape rom for alle, råder han.

Tre lyspunkter du kan skape fra hjemmekontoret

  1. Fem-minutters der ansatte bytter på å fortelle eller vise noe de syns er kult, rart, unikt osv. Det kan fort resultere i engasjerende samtaler om alt fra 70-tallets beste gitarsolo til verdens råeste katamaran. Dermed kan internhumoren blomstre!
  2. Kudos på kalenderen – let etter positive ting med én eller flere av dine medarbeidere hver uke. Sett det på kalenderen, og ta en telefon. Merk at du blir bedre til å se hver enkelt, noe som øker både trivsel og lojalitet over tid.
  3. Teams med tema – sett tema for fredagsmøtet, alt fra reisetema til fruktfat kan funke. Premier beste Teams-bakgrunn, beste antrekk eller beste helhetsinntrykk.
Flere gøyale ideer på begeistring.no

 

Les artikkelen her hos Lederne.no 

Begeistring

God nyhet: Lær å få flaks! 

«The Luck Factor», en ti års vitenskapelig undersøkelse av flaksens natur, ledet av Richard Wiseman, psykolog ved University of Hertfordshire,  viste at folk i stor grad selv bestemmer om de får flaks og uflaks. Resultatene viser også at det er mulig at mennesker kan øke opplevelsen a å være lykkelig.

Det handler om optimistisk tenkning og ønsket om å se mulighetene som kommer. Forskere på flaks og uflaks, eller hell og uhell, påstår at dette også er en treningssak. Heldige mennesker har det bedre. En heldig virksomhet har det også bedre. Gjennom holdninger og handlinger kan de som jobber der, påvirke flaksopplevelsen selv, og lederen kan gå foran.

Professor Richard Wiseman er en av de fremste flaksforskere i verden. Gjennom «The Luck Factor» ble flere hundre personer fra alle lag i samfunnet intervjuet og avdekket  hva som er årsaken til at mennesker opplever at de har flaks eller uflaks.

Gjennom spørreundersøkelser, intervjuer, tester og laboratorieforsøk har Wiseman og hans medhjelpere systematisert hvilke egenskaper eller holdninger som karakteriserer de som opplever seg selv som heldige. Det er fire egenskaper:

  1. De er gode til å skape, se og gripe muligheter når den er der.
  2. De tar gode og «heldige» beslutninger ved å lytte til sin intuisjon.
  3. De lager selvoppfyllende profetier gjennom positive forventninger.
  4. De takler motgang på en måte som ofte gjør uhell til hell.

Wiseman gjorde et enkelt eksperiment som viser hvordan mennesker ser eller ikke ser muligheter. Han ba både heldige og uheldige personer om å se igjennom en avis og fortelle ham hvor mange fotografier som var i avisen. I gjennomsnitt tok det de uheldige to minutter å fortelle ham det, mens de heldige gjorde jobben unna på sekunder. Hvordan? På side to i avisen hadde han skrevet: «Stopp tellingen, det er 43 fotos i avisen!» Beskjeden la beslag på halve avissiden og var lett å se. Likevel fort- satt de uheldige å se etter fotos og bladde forbi. De heldige så muligheten og fortalte umiddelbart fasiten. Men det blir verre! Midt i avisen hadde Wiseman lagt inn en ny beskjed med stor skrift som sa: «Stopp å telle, fortell instruktøren at du har sett denne beskjeden og vinn 100 pund!» Likevel, de uheldige bladde forbi og så etter flere fotos.

Mennesker fokuserer ofte på hva som kunne ha skjedd mer enn hva som faktisk skjedde. Etter en ulykke vil heldige mennesker si at de hadde flaks siden ikke noe verre hendte, mens en uheldig vil si at det var typisk at det var akkurat «jeg» som skulle bli utsatt for en ulykke.

Bankranerne Bonnie og Clyde: «They’re young, they’re in love, they rob banks.” Det var slogan for filmen «»Bonnie and Clyde» fra 1967, men stemte ikke helt. Warren Beatty var 29 da han produserte filen og spilte rollen som Clyde Barrow, og Faye Dunaway var 26 år da hun spilte Bonnie Parker. Gene Hackman i bakgrunnen.

– Jeg lurte på om heldige mennesker bruker kontrafaktisk tenkning, altså at de tenker seg enda verre (teoretiske) utfall av en dårlig situasjon,  for å dempe den følelsesmessige effekten av den ulykken de opplever i livet, sier Wiseman. – For å finne ut av det bestemte jeg meg for å presentere heldige og uheldige mennesker med noen uheldige scenarier og se hvordan de reagerte. Jeg ba heldige og uheldige mennesker forestille seg at de ventet på å bli ekspedert i en bank. Plutselig kommer en væpnet raner inn i banken, skyter et skudd, og kulen treffer dem i armen. Ville denne hendelsen være heldig eller uheldig? Uheldige mennesker pleide å si at dette ville være enormt uheldig, og det var typisk for deres uflaks å være i banken under ranet, og at de kunne risikert at kulet traff hodet deres.

Men de heldige menneskene så tvert imot på denne situasjonen som langt heldigere og kommenterte ofte spontant hvordan situasjonen kunne ha vært langt verre. Som en heldig deltaker kommenterte: «Dette er flaks, fordi du kunne ha blitt skutt i hodet. Du kan også selge historien din til avisene og tjene penger.»

Forskjellene mellom de heldige og uheldige menneskene var slående. Heldige mennesker har en tendens til å forestille seg spontant hvordan uflaksen de opplever kunne ha vært enda verre, og når de gjør det, føler de seg mye bedre. Dette bidrar igjen til å holde forventningene til fremtiden høye, og øker sannsynligheten for at de fortsetter å leve et heldig liv.

Bli lykkeligere!

Det finnes håp for alle, og du er i stor grad din egen lykkes smed. Wiseman gjennomførte et totrinns eksperiment for å se om mennesker selv kunne påvirke sin flaks- eller lykkefølelse. Først ba han deltagerne fylle ut et standard spørreskjema som målte om de var heldige eller uheldige mennesker, og hvor tilfredse de var på seks hovedområder i livet. Deretter forklarte han de fire prinsippene for hva heldige mennesker gjør, og enkle teknikker for hvordan heldige mennesker skaper gode opplevelser for seg selv. Så ba han deltagerne bruke disse teknikkene og tankesettet en måned for så å komme tilbake og fortelle om sine opplevelser. Resultatene var dramatiske. Åtti prosent var nå lykkeligere og mer tilfredse med livene sine, og de følte seg heldigere. Uheldige personer hadde blitt heldige, og heldige personer hadde blitt enda heldigere.

Les mer om Richard Wiseman’s «The Luck Factor» her.

Foto firkløver: © Djalma Paiva Armelin / Pexels

Begeistring på jobben, Begeistringsledelse, Fotball, Humor, Humor på jobben

Latterlig gøyalt vårsalg: E-bøker kr 159,-

Slå til på våre gode tilbud på e-bøker om humor, begeistring, ledelse, rock og fotball:

Alle ebøker kr 159,-

– og  papirbøker kr 299,- fritt tilsendt!

Klikk på bokforsidene, så kommer du direkte til bestilllingssiden for de inspirerende e-bøkene du kan laste ned umiddelbart på nettbrett, telefon og PC/Mac.

Klikk her for oversikt over alle de begeistrende og morsomme bøkene vi tilbyr til  vårsommerværet og hjemmekontoret!

Begeistring på jobben

HUSK DETTE TALLET: 71.448

Brakkesjuk på hjemmekontoret?
Du har plass til å løse det:
Hver nordmann har nemlig 71.448 kvadratmeter, altså mer enn 71 mål (eller dekar), hvor de kan gå tur og få lov til å gjøre det de har lyst til, eller kanskje bare være litt alene!

Hvis vi tar Norges 385.207.000.000 kvm og deler på landets 5.391.369 innbyggere, ser vi at hver nordmann har til disposisjon et område større enn Slottsparken, og mer enn halvparten av Frognerparken! Disse områdene er kanskje litt skjevt fordelt i landet, men vi har mye plass, nesten rett utenfor utgangsdøren!
Norge regnes som best i verden når det gjelder såkalt «work-life-balance». Husk det når hjemmekontoret ramler litt over deg, og solen skinner og du har en liten åpning mellom webmøtene. 71.448 kvadratmeter er dine!
Humor, Humor på jobben

Munter påskepresang til hjemmeleie kolleger: LATTERLIG LØNNSOMT

Skap påskebegeistring:
Gi bort verdens sannsynligvis morsomste fagbok, «Latterlig Lønnsomt», til dine kolleger som er rimelig lei av hjemmekontoret.

Kun kr 249,- inkl frakt!

200 humor-tips på jobben!

«Latterlig lønnsomt – Om humor og begeistring på jobben» er foreløpig solgt i 16.000 eksemplar, og innholder 200 tips til hva dere kan gjøre for å få det morsommere på jobben – og mange av dem kan også gjøre på Teams og Zoom.

Spill- og kreativitetsrommet hos Circle C (Fra boken «Latterlig Lønnsomt»)

 

Les om hvorfor humor er både lurt, nødvendig og sunt!
Og boken er stappfull av masse gode og inspirerede tips fra en rekke virksomheter i både privat og offentlig sektor.

Klikk her for å bestille,

eller ta kontakt for å få en god pris hvis du vil kjøpe flere bøker!

Du får den også som ebok her.

Humor, Kreativitet

39 forfriskende tips: Gjør én ny ting hver dag i en måned

Det kan bli ensformig med hjemmekontor, så da gjelder det å skape litt farge i hverdagen:
  1. Musikkfestival hjemme hos deg: Inviter fem venner som skal velger to yndlingslåter hver og fortelle hvorfor de liker dem, og så må alle lytte.
  2. La noen andre bestille for deg i en restaurant, café eller konditori. 
  3. Kjøp deg en brukt, gammel telefon på Finn.no
  4. Klipp deg hos en ny frisør
  5. Skriv én side hver dag i romanen du har drømt om å skrive,  i en måned – eller i et år, da er boken ferdig!
  6. Lei eller lån deg en tandem og sykle en tur med en venn du ser altfor sjelden
  7. Ommøbler stuen eller soverommet eller kjellerstuen eller kontoret
  8. Fest klokken din på motsatt håndledd
  9. Lag deg en kopp te i stedet for en kopp kaffe til frokost
  10. Hvis du går en fast rundtur med hunden din, gå motsatt vei i morgen
  11. Sov i et annet rom i huset ditt (eller i hagen eller i sovepose på balkongen!)
  12. Gå eller kjør et sted bare for å se solnedgangen, eller soloppgangen, hvis du vil ha en skikkelig tidlig, god start på dagen.
  13. Ring en venn eller slektning du ikke har snakket med på lenge, og ta en god, lang prat.
  14. Lag en middagsrett du normalt aldri ville prøvd.
  15. Spis lunsj utendørs, pakk en piknikkurv, eller grill ute en solrik vinterdag.
  16. Gå på skøyter
  17. Ta kameraet (eller mobilkameraet) med deg en hel dag og fotografér alt som interesserer deg.
  18. Bestill «floating rest», flyt i saltvannstank en time  finnes i Bergen, Sarpsborg, Drøbak, Oslo, Stavanger og Trondheim.
  19. Isbading (du behøver aldri gjøre det mer enn denne ene gangen!)
  20. Skriv dagbok hver dag i en måned.
  21. Les et nytt dikt hver dag, og skriv ned tankene dine om hvert enkelt.
  22. Skriv et dikt hver dag i en måned. 
  23. Skriv en hyggelig melding foran i en bok og legg den igjen på et offentlig sted så andre kan overta og nyte den, og så kan de gjøre det samme med den når de er ferdige. 
  24. Tilbring en hel dag i senga og se på filmer, les bøker, spis god mat eller godteri alene eler sammen med en du er glad i.
  25. Plant frø og dyrk noe i en vinduskasse. Start gjerne en liten grønnsakshage i vinduet.
  26. Lag en liste over 20 små ting du liker å gjøre, og sørg for at du gjør minst en av disse tingene hver dag i en måned
  27. Lær deg en setning eller fem gloser hver dag i et nytt språk 
  28. Invitér noen venner eller kolleger til en minifilmfestival hjemme. Alle velger sin yndlingsfilm og tilbringer en hel ettermiddag og kveld sammenkrøllet i sofaen, skravler, spiser og drikker og deler gamle favoritter.
  29. Sitt en time på biblioteket hver uke og les litt i bøker du finner i hyllene
  30. Lag en takknemlighetsdagbok, skriv ned en ting du er takknemlig for hver dag i en måned. Du blir garantert litt gladere!
  31. Lytt til en musikksjanger eller -artist du ikke har hørt mye på – kanskje jazz, punk eller blues?
  32. Si hei til en nabo du vanligvis ikke snakker med.
  33. Studér kulturen i et annet land på nettet – hva med Malta, Guatemala eller Mali?
  34. Vær turist i din egen by og besøk alle de populære turiststedene du sannsynligvis aldri har vært på
  35. Si mer ja, – også til tingene som gjør deg usikker og nervøs.
  36. Snakk med én du ikke kjenner
  37. Ta et bad i stedet for en dusj om morgenen – eller kvelden
  38. Kjør til et sted eller en gate du aldri har vært før
  39. Meld deg på kurset du alltid – eller aldri – har drømt om: Origami, paddleboard, crawlkurs, foxtrott-dans, sykkelmekking, oljemaling, filosofi, boksing, skulptur, Thai Chi, riding….

Mer inspirasjon?

Bestill et begeistrende foredrag live eller på web med Jon Morten Melhus – send uforpliktende forespørsel her

Fotos Jon Morten Melhus:

  • Salvador Dali/Lobster Telephone, 1936
  • Fredrik II i Gamlebyen, Fredrikstad, under Månefestivalen
  • Skøyteliv på vollene i Gamlebyen, Fredrikstad
  • Deichman Bjørvika, Oslo

 

 

Begeistring på jobben, Jobbeffektivitet

Å være kompetent er ikke nok – de sympatiske vinner

Kolleger som ikke er så dyktige, men sympatiske, foretrekkes fremfor usympatiske og kompetente!

Vi vil heller jobbe med hyggelige, men ikke så flinke medarbeidere, fremfor de dyktige, men usympatiske, viser forskningprosjekt. Forskerne Tiziana Casciaro og Miguel Sousa Lobo foretok en kartlegging av 10.000 kollega-relasjoner i fem ulike virksomheter. Deltagerne ble bedt om å rangere sine kolleger i to kategorier:
Om de var kompetente eller ikke kompetente, og sympatiske eller usympatiske.

Foto: Raymond Mosken

Dermed ble kollegene inndelt i fire kategorier:

  1. The ‘loveable star’
    Kompetent og sympatisk, altså den som er både flink og hyggelig
  2. The ‘loveable fool’
    Ikke så dyktig, men sympatisk
  3. The ‘competent jerk’ 
    Kompetent, men usympatisk
  4. The ‘incompetent jerk’
    Både inkompetent og usympatisk

Når forskerne spurte hvem deltagerne i undersøkelsen foretrakk å jobbe sammen med, svarte de selvsagt at de helst vil jobbe sammen med nr 1, den flinke og hyggelig, og absolutt ikke med nr 4, stakkaren som både var inkompetent og usympatisk.

Forskerne hadde naturlig nok forventet dette, men de ble overrasket da de ba deltagerne prioritere mellom nr 2 og 3:

Det viste seg at de fleste foretrakk å jobbe med den som var sympatisk, selv om personen ikke var så flink, fremfor den kompetente, men usympatiske.

«We prefer lovable fools to competent jerks»

Sympatiske kolleger foretrekkes fremfor dyktigere, men mindre hyggelige.

Forskerne  fant ut at hvis noen er sterkt mislikt, er det nesten uten betydning om personen er kompetent eller ikke; folk vil uansett ikke jobbe med han eller henne. Som mennesker vil vi normalt forsøke å unngå ubehaget med å bli behandlet nedlatende.  Men de som er godt likt, vil kollegaene oppsøke, selv om de ikke har all verdens kompetanse eller kunnskap. Og forskningsprosjektet fant at dette ikke bare skjedde i ekstreme tilfeller; det stemte over hele linjen:  Du kommer lenger med å være litt bedre likt, enn om du har litt ekstra kompetanse, hvis du vil være en person som kollegene skal foretrekke å jobbe sammen med.

Og det er gode grunner til å unngå den usympatiske kollegaen: 
  • Noen ganger kan det rett og slett være vanskelig å lirke den nødvendige informasjonen ut av ham, fordi han er en arrogant og nedlatende person.
  • Kunnskap krever i tillegg ofte forklaring og tydeliggjøring for å kunne være nyttig. Du kan for eksempel ønske å brainstorme med noen eller stille oppfølgingsspørsmål, og denne typen samhandling kan være vanskelig med en selvgod, usympatisk person, uansett hvor kompetent han eller hun måtte være.
  • For å lære og utvikle deg, må du ofte avsløre sårbarhetene dine, noe som kan være vanskelig med usympatiske mennesker – spesielt hvis du er redd for hvordan dette kan påvirke omdømmet ditt i hans øyne, eller hos andre han kan avsløre begrensningene dine til.

Derimot er det stor sannsynlighet for at en sympatisk personen deler all den informasjonen eller ferdigheter han har (selv om det kanskje ikke er så mye), ikke for å oppnå en fordel, men ganske enkelt bare for hjelpe andre å bruke det.

Dermed kan vi faktisk konkludere med at det er karrierefremmende å være en sympatisk og empatisk medarbeider!
(Men ikke la dette være en sovepute for å droppe kunnskaps- og kompetanseutvikling…)

Om forskerne:

  • Tiziana Casciaro er professor i Organizational behavior har et professorat i Leadership Development ved University of Toronto’s Rotman School of Management.
  • Miguel Sousa Lobo er assisterende is an assistant professor of Decision sciences ved Duke University’s Fuqua School of Business i Durham, North Carolina.

Klikk her for å se videoer og lese mer om foredrag og workshops hvor Jon Morten Melhus kan hjelpe dine kolleger og ledere med å skape mer humor, engasjement og bedre resultater.

Les mer om Competent Jerks, Lovable Fools, and the Formation of Social Networks av Tiziana Casciaro og Miguel Sousa Loboher.

Music

Ebooks: 2 legendary Sex Pistols concerts in Norway

Buy the critically acclaimed ebook/books about the Sex Pistols concert in Oslo and Trondheim 1977.

Many previously unpublishes photos!

Sex Pistols exiled to Oslo 1977 – Banned in the UK

Buy and download the Oslo concert ebook her.

Buy the Oslo paper book her.

Sid’s Norwegian romance  – Sex Pistols exiled to Trondheim 1977

Buy and download the Trondheim concert ebook her.

Buy the Trondheim paper book her.

Fantastic reviews of Sex Pistols exiled to Oslo 1977:

  • The photographic content is sensational – the book is worth buying for this alone
    (– Phil Singleton, sex-pistols.net)
  • A single Pistols gig, explored in depth. Mathiesen paints a vivid picture of what proved to be yet another Pistols show that inspired many of its audience to go out and form bands of their own.
    (– Shane Baldwin, Records Collector)
  • This book is fabulous! I highly recommend this
    (– Ginger Coyote LA USA, punkglobe.com)
  • There used to be two essential books about the Sex Pistols (Lipstick Traces and England’s Dreaming), but now there is actually three!
    (–Tommy Olsson, Morgenbladet)
  • This is the coffee table book from Hell!
    (– Knut Hoem, Bok i P2, NRK)
  • Simply a very good book. Culture-historywise, it’s spot on. Mathiesen presents some interesting discussions and talks aobut the estetique program that the Sex Pistols represented.
    (– Kjell Lars Berge; Audio member at the Pingvin Club, professor at the Institute for linguistic and Nordic studie at the University of Oslo, rockmag.info)
  • A solid and detailed settlement with one of the greatest myhs in the history of Norwegian rock!
    (– Cecile Asker, Aftenposten)
  • This could easily be a smash hit internationally!
    (– Herman Willis, Bok i P2, NRK)
  • An important contribution to the history of Norwegian culture
    (– Tore Stemland, Musikk fra Norge)
  • This is a masterpiece!
    (– Arild Rønsen, Puls)
  • An entertaining and well written document of the time
    (– Pål Andreassen, Moss Avis)
  • Deliciously done, with extremly cool pictures. Recommened!
    (– Big Dipper)
  • Outstanding as reading and historical as documentation.. Fremragende som lesning og historisk som dokumentasjon…an invaluable jewel.
    (– Kjell Moe, Kulturspeilet)
  • Vi probably have to go back to the union of Norway to one country in the year 865 by King Harold Haarfagre, to compare with an historic event which had the same consequences as this gig
    (– Egon Holstad, Nordlys)
  • ***** Terningkast 5 (– Roar Eskild Jacobsen, Haugessunds Avis)
  • ***** Terningkast 5 (– Yan Friis, Vi Menn)
  • Painstaking mythbuilding
    (– Tom Skjeklesæther, Klassekampen)
  • Fascinating! Both as a universal, sosiological document of the time and a real nerd project where no details around the gig is let out
    (– Ole Jacob Hoel, Adresseavisa)

Great reviews of  «Sid’s Norwegian romance – Sex Pistols exiled to Trondheim 1977»:

«Delicious presented, a good told story (…) Most interesting is key
witness ‘Teddie’. She IS this book. Her story makes us feeling present
during the Pistols stay.»
– Ole Jacob Hoel, Adresseavisen

«A treasure chest!»
– Tommy Olsson, Morgenbladet

» I wasn’t sure if Sid’s Norwegian Romance would be a pale shadow of «Exiled To Oslo», a mere cash-in on the previous book’s success. I am delighted to report that it’s a superb book in its own right.
A treasure trove of photographs and memories. Another must have!»
– Phil Singleton, sex-pistols.net

Alex Ogg’s review of the book:

«SID’S NORWEGIAN ROMANCE» tells the inside story of a surprisingly sweet romance between Sid Vicous and a Norwegian teenager during the Sex Pistols’ two-day stay in Trondheim in 1977. Teddie worked for the band as assistant and translator and her highly personal story gives a unique insight into the band’s internal dynamic. While other Pistols associates and band members were by now hardened road warriors, Teddie’s crystal clear recollections are those of an innocent 16-year-old thrown into a world of surreal excess. Instead of the self-destructive caricature of Sid Vicious of popular myth, he is revealed as a troubled, vulnerable but emotionally generous young man; both fixed to the Pistols’ ongoing narrative but also psychologically detached from it.

Accompanied by more than 50 previously unpublished photographs of the band both off stage and playing at Samfundet in Trondheim, the book provides a rare first-hand view of four young men at the eye of an international media storm, labouring under the sudden weight of expectation on their shoulders. Trygve Mathiesen’s research into the two days the Pistols spent in Trondheim is thorough and revealing, covering both the poignant and the prosaic.
The group who would tear up the rock ‘n’ roll rulebook, buy jeans, eat ice cream, fall in love and cause a riot, set to a backdrop of a Norwegian culture  attempting to understand and assimilate this frantic, fast-moving moment in history.

– Alex Ogg, author of No More Heroes and Independence Days

 

20 July, 1969.
A hot summer’s evening on a farm in the middle of Norway.
I’m watching Armstrong’s moon landing live on TV.:
«One small step for a man, one giant leap for mankind.»

8 years later.

20 July 1977.
A hot summer’s evening in a bar in the middle of Oslo.
I’m watching the Sex Pistols play live at the Pingvin Club.
«One small step for four men, one giant leap for music.»

The small venue is simmering with anticipation, sweat, alcohol, aggression, uncertainty – and irritation. We have waited almost half an hour without any announcements. No-one knows what we are about to experience, but we sense that it will be something extraor- dinary. Suddenly, we see four skinny lads storm through the hall, and just seconds after they jump up onto the low stage, the room explodes in an inferno of noise that shocks even the most experienced of concert-goers among us. We cannot hear the vocals or the music, we just feel the bass in our rib cages, the drums in our thighs and the vocals pound our temples. Still absorbing the acoustic shock, the two hundred young people in the room are slung into a Dante’s inferno – of premature, fumbling, but aggressive pogo dancing; someone swings from a canopy at the back of the hall, when suddenly, a beer bottle – or was it an ashtray? – ies through the air and unbelievably hits Johnny Rotten in the face. Sid Vicious charges from the stage and tries to hit the closest spectators with the neck of his bass guitar until Johnny Rotten and Steve Jones manage to drag him back on stage.

Some 20 minutes later, the concert ends as abruptly as it started.

The two hundred stunned eyewitnesses at the Pingvin Club probably had the hottest musical experience of their lives. In this cauldron of a gig few of us had the intellectual realisation that we were in the middle of a crossroads for rock music, but emotionally it penetrated and energised every nerve in our bodies.

The importance of punk and the Sex Pistols for the development of rock was very much underrated then – and it still is, even by fans of rock music.

Not one of us who attended that gig at the Pingvin Club on 20 July 1977 has forgotten it. Nor have those who were not there but wish they had been.
This is why we have devoted a book to a 35-minute gig, 40 years on.

Jon Morten Melhus
Publisher of the book
«Banned in the UK – Sex Pistols Exiled to Oslo»
by Trygve Mathiesen with co-researcher Harry Nordskog

Click here to buy and read more about  the Sex Pistols books.

Boken om norgeshistoriens mest legendariske rockekonsert.

«Banned in the UK – Sex Pistols exiled to Oslo 1977» 

Norges mest kritikerroste musikkbok:

Mytene om Sex Pistols sagnomsuste konsert på Pingvin Club 20. juli 1977 foreligger nå i bokform, og hvilken unik samling vitneskildringer har ikke dette blitt! En rekke genuine gjenfortellinger og minner av hva som faktisk skjedde da punken kom til hovedstaden og rocken ble gjenfødt i Norge.

Boken følger Sex Pistols fra de ankommer Oslo, via intervjuer, pressekonferanse, soundcheck, konsert, backstage, nachspiel etter nachspiel, til de forlater byen neste morgen. Forfatter Trygve Mathiesen, som har skrevet hovedverket om norsk punk, “Tre grep og sannheten”, setter i en grundig og dyp analyse Sex Pistols og punken inn i et musikkhistorisk og samfunnsmessig perspektiv .

Store deler av musikkbransjen påstår i ettertid at de var der, flere tusen, sies det, – men det var bare plass til drøyt 200, og vi offentliggjør, etter omfattende research, for første gang listen på alle som var der. 

Boken, som inneholder 47 tidligere upubliserte fotos av Sex Pistols, er  utgitt på engelsk. Den er lekkert designet av Bjørn Kulset, så det er blitt en flott bok for musikkinteresserte både i Norge og utlandet. 

Banned in the UK – Sex Pistols exiled to Oslo 1977
Av Trygve Mathiesen. Co-researcher: Harry Nordskog 

  • ISBN 9788299716642
  • Pris: Kr 299,-
  • 128 sider softcover, format 21,6 x 22,5 cm
  • 4 farger, gjennomillustrert.
  • Språk: Engelsk
  • Bestill boken her

Fantastic reviews:

  • The photographic content is sensational – the book is worth buying for this alone
    (– Phil Singleton, sex-pistols.net)
  • A single Pistols gig, explored in depth. Mathiesen paints a vivid picture of what proved to be yet another Pistols show that inspired many of its audience to go out and form bands of their own.
    (– Shane Baldwin, Records Collector)
  • This book is fabulous! I highly recommend this
    (– Ginger Coyote LA USA, punkglobe.com)
  • There used to be two essential books about the Sex Pistols (Lipstick Traces and England’s Dreaming), but now there is actually three!
    (–Tommy Olsson, Morgenbladet)
  • This is the coffee table book from Hell!
    (– Knut Hoem, Bok i P2, NRK)
  • Simply a very good book. Culture-historywise, it’s spot on. Mathiesen presents some interesting discussions and talks aobut the estetique program that the Sex Pistols represented.
    (– Kjell Lars Berge; Audio member at the Pingvin Club, professor at the Institute for linguistic and Nordic studie at the University of Oslo, rockmag.info)
  • A solid and detailed settlement with one of the greatest myhs in the history of Norwegian rock!
    (– Cecile Asker, Aftenposten)
  • This could easily be a smash hit internationally!
    (– Herman Willis, Bok i P2, NRK)
  • An important contribution to the history of Norwegian culture
    (– Tore Stemland, Musikk fra Norge)
  • This is a masterpiece!
    (– Arild Rønsen, Puls)
  • An entertaining and well written document of the time
    (– Pål Andreassen, Moss Avis)
  • Deliciously done, with extremly cool pictures. Recommened!
    (– Big Dipper)
  • Outstanding as reading and historical as documentation.. Fremragende som lesning og historisk som dokumentasjon…an invaluable jewel.
    (– Kjell Moe, Kulturspeilet)
  • Vi probably have to go back to the union of Norway to one country in the year 865 by King Harold Haarfagre, to compare with an historic event which had the same consequences as this gig
    (– Egon Holstad, Nordlys)
  • ***** Terningkast 5 (– Roar Eskild Jacobsen, Haugessunds Avis)
  • ***** Terningkast 5 (– Yan Friis, Vi Menn)
  • Painstaking mythbuilding
    (– Tom Skjeklesæther, Klassekampen)
  • Fascinating! Both as a universal, sosiological document of the time and a real nerd project where no details around the gig is let out
    (– Ole Jacob Hoel, Adresseavisa)
@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@ 


Boken om Trondheims-konserten noen dager senere er ikke mindre interessant.

Sex Pistols på Samfundet i Trondheim – boken om Sid Vicious’ romanse med Trondheims-jenta «Teddy».

Order ebook or paper book here:
Sid’s Norwegian romance – Sex Pistols Exiled to Trondheim 1977
ISBN 9788293130024

Trondheimsboken fikk også fine kritikker, – og det ble en helt annen bok enn»Exiled to Oslo»,  ikke mist som følge av historien om den sjarmerende romansen mellom Sid Vicious og Trondheims-jenta «Teddie».

Anmeldelser:
«Sid’s Norwegian romance – Sex Pistols exiled to Trondheim 1977»

– Delicious presented, a good told story (…) Most interesting is key
witness ‘Teddie’. She IS this book. Her story makes us feeling present
during the Pistols stay.
– Ole Jacob Hoel, Adresseavisen

– A treasure chest!
– Tommy Olsson, Morgenbladet

– I wasn’t sure if Sid’s Norwegian Romance would be a pale shadow of «Exiled To Oslo», a mere cash-in on the previous book’s success. I am delighted to report that it’s a superb book in its own right.
A treasure trove of photographs and memories. Another must have!
– Phil Singleton, sex-pistols.net

Here is Alex Ogg’s review of the book:

«SID’S NORWEGIAN ROMANCE» tells the inside story of a surprisingly sweet romance between Sid Vicous and a Norwegian teenager during the Sex Pistols’ two-day stay in Trondheim in 1977. Teddie worked for the band as assistant and translator and her highly personal story gives a unique insight into the band’s internal dynamic. While other Pistols associates and band members were by now hardened road warriors, Teddie’s crystal clear recollections are those of an innocent 16-year-old thrown into a world of surreal excess. Instead of the self-destructive caricature of Sid Vicious of popular myth, he is revealed as a troubled, vulnerable but emotionally generous young man; both fixed to the Pistols’ ongoing narrative but also psychologically detached from it.

Accompanied by more than 50 previously unpublished photographs of the band both off stage and playing at Samfundet in Trondheim, the book provides a rare first-hand view of four young men at the eye of an international media storm, labouring under the sudden weight of expectation on their shoulders. Trygve Mathiesen’s research into the two days the Pistols spent in Trondheim is thorough and revealing, covering both the poignant and the prosaic.
The group who would tear up the rock ‘n’ roll rulebook, buy jeans, eat ice cream, fall in love and cause a riot, set to a backdrop of a Norwegian culture  attempting to understand and assimilate this frantic, fast-moving moment in history.

– Alex Ogg, author of No More Heroes and Independence Days

-

Når treneren ikke vet hva han ikke vet

Hvorfor sparkes det så mange trenere? 

En av årsakene til den høye utskiftningen av fotballtrenere er ubevisste inkompetanse, forklarer forfatterne av «Fiks fotballen»

Bestill og last ned e-boken «Fiks fotballen» her, kr 159,- for nettbrett, smarttelefon og Kindle.

La oss først se litt på bevisst kompetanse. Bevisst kompetanse er den kompetanse treneren vet at han har. Han er for eksempel bevisst på hvordan han gjennomfører treningen med fokus på mottak av ballen, og hvordan han utvikler spillerens vurderingsevne for hurtig og presis pasning av ballen til medspillerne. Treneren vet hvilke øvelser som fungerer. Han vet også at han har god kompetanse i trening på dødballsituasjoner.

Treneren merker kanskje også at han ikke er en god psykolog. Han har lurt på hvorfor spillere reagerer så forskjellig på det han sier, eller hvorfor en spiller på laget hans ikke lykkes, når han var spilte så godt på det forrige laget. Dette har gjort ham usikker på om han har nok selvinnsikt og menneskekunnskap. Han er blitt bevisst sin inkompetanse – han vet at han ikke kan nok om dette. Det er positivt, for når han er bevisst sin inkompetanse, kan han gjøre noe med det. Han kan utdanne seg for å forstå mennesker bedre. Når treneren er bevisst sin inkompetanse, kan han gjøre noe med det.

Det som er problematisk, er når trenere – og mennesker generelt – ikke vet hva de ikke vet. De er ubevisst sin inkompetanse. Når treneren ikke forstår mekanismene i et lag som møter motgang, greier han jo heller ikke å stille den riktige diagnosen eller å finne frem til gode løsninger. Han vil ikke kunne stille de rette spørsmålene. Og hvis noen noen i eller utenfor klubben ytrer seg, preller rådene eller kritikken av. Treneren forstår ikke rekkevidden av rådene, eller vil hevde at innspillene ikke er relevante for ledelse av laget. Treneren forblir ubevisst inkompetent og legger ikke om stilen fordi han ikke forstår at det er nødvendig. Dersom den ubevisste inkompetansen, altså det han ikke vet at han ikke vet, er avgjørende for lagets utvikling, vil han fremstå som udugelig overfor spillere, supportere og media. Han er ikke lenger den dyktige lederen han tidligere har vært. Hans dager kan være talte.

En god trener utfordrer egen overbevisning

Hva kan treneren gjøre? Den ubevisste inkompetansen kan han redusere gjennom å være nysgjerrig, lese om lederskap, utdanne seg, gå på kurs, lytte til fagfolk utenfor fotballen og håpe at han finner noe og noen som kan utfordre hans oppfatninger og sannheter.

Les mer i «Fiks fotballen»

– bestill og last ned e-boken her, kr 159

og bestill papirboken her, kr 199 til Mammutpris!

Begeistringsledelse, Jobbeffektivitet

Resultatorienterte ledere gir dårligere resultater

Blant de 11 kjennetegnene ved ledere som øker verdiskaping, havner mål- og resultatorientering  nederst på listen, og da bare i liten grad.

Forskning om effektive ledere vil overraske mange styrer og ledere som fortsatt tror fokus på mål og resultater er viktigst.

God ledelse gir bedre resultater enn dårlig ledelse, fastslår BI-forsker Øyvind Martinsen i en artikkel på Forskning.no. Han presenterer 11 kjennetegn ved ledere som bidrar til økt verdiskaping.

Saken er skrevet av Handelshøyskolen BI.

Lederutvikling er en stor og svært så lukrativ geskjeft. Men hva er det egentlig vi bør utvikle? Får bedriftene noe igjen for pengene de investerer i ulike typer lederutvikling? Hvilken rolle spiller lederen når alt kommer til alt?

– Det er lett å bli forført av de synlige lederne. De gir oss alle mulighet til å danne seg en oppfatning om hva som kjennetegner de dyktige lederne. Men det er langt fra sikkert at våre oppfatninger om god ledelse holder mål, fremholder Øyvind Martinsen, som er leder for Institutt for ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI.

Dyktige ledere

Martinsen har gjennomgått mer enn 100 års forskning på ledere, ledelse og lederskap i jakten på forskningsbasert kunnskap om hvilke ledertrekk og hvilken lederatferd som faktisk gir seg utslag i resultater på bunnlinjen.

Øyvind Martinsen er i sin forskning opptatt av å finne frem til hvilke personlighetstrekk som bidrar til best mulig resultatoppnåelse, og hvilken lederatferd som bidrar til å nå organisasjonens mål.

BI-forskeren har på bakgrunn av forskning på personlighetstrekk og lederatferd utarbeidet en oversikt over 11 kjennetegn ved dyktige ledere:

1) Den dyktige leder er følelsesmessig stabil.

2) Hun er utadvendt.

3) Hun er åpen for nye erfaringer.

4) Hun er omgjengelig.

5) Den dyktige leder er i noen grad planmessig.

6) Hun er akkurat passe selvsikker. For mye selvsikkerhet gjør det vanskelig å skape gode relasjoner til medarbeidere. For lite selvsikkerhet er ikke tillitvekkende.

7) Hun er intelligent. Hun lærer fort, er god til å resonnere og har velutviklet evne til å løse problemer.

8) Hun utvikler en visjon,og bruker dette aktivt som styringsmiddel.

9) Hun utvikler gode relasjoner til medarbeiderne i forhold til deres respektive roller.

10) Hun utvikler både seg selv og sine medarbeidere.

11) Den dyktige leder er i noen grad opptatt av mål og resultater.

Referanse: Martinsen, Øyvind (2005) Lederskap. Spiller det noen rolle?, Forskningsrapport fra Handelshøyskolen BI.

Les artikkelen her

Mini-workshop: Bli enda bedre ledere!

Gjør som mer enn 100 private og offentlige virksomheter:

Bestill  en lederworkshop på 2-4 timer med Jon Morten Melhus  for ledergruppen og/eller alle med personalansvar.

Ta kontakt for mer informasjon.

Humor, Humor på jobben

I overkant kreativ salgsteknikk.

Bestill et begeistrende salgsforedrag eller en mini-workshop.

Gjør som mer enn 1000 fornøyde private og offentlige virksomheter og engasjér alle medarbeiderne og/eller lederne i en faglig – men inspirerende – workshop på 3-4 timer om hvordan skape en enda mer engasjerende og effektiv arbeidsplass.

Det er latterlig lønnsomt.

Ta kontakt for mer informasjon, og les mer og se video fra foredragene her. 

Begeistringsledelse, Humor på jobben

Seks gode grunner til hvorfor sjefen bør la deg le på jobben

Jon Morten Melhus etterlyser mer humor i arbeidslivet. Men da må lederne ta ansvar, forteller han i et intervju i LO-Media /Fri Fagbevegelse.

– Humor er et lederansvar, sier siviløkonom og rådgiver Jon Morten Melhus. Forskning, konkrete erfaringer – og sunn fornuft har tatt han til det standpunktet.
– Det sies at en god latter forlenger livet. Forlenger en god latter også arbeidslivet?
– Ja, sånn er det, sier Jon Morten Melhus.

Han driver rådgivningsselskapet Humor & Lønnsomhet og hjelper virksomheter til å øke arbeidsglede, begeistring og prestasjonsnivå.

Tekst og foto: Jan-Erik Østlie, LO-Media /Fri Fagbevegelse

Seriøsitet

De to siviløkonomene Jon Morten Melhus og Trond Haugen har sammen skrevet bestselgeren «Latterlig lønnsomt», der de lanserer seks påstander om hvorfor humor er lønnsomt, basert på forskning, konkrete erfaringer – og sunn fornuft.

16.000 eksemplarer er boka solgt siden 2003. Og den er ifølge førstnevnte forfatter like relevant fortsatt.

Å få mer humor inn i arbeidslivet, er likevel lettere sagt enn gjort, mener Melhus.

– Humor har lav formell status i arbeidslivet. De fleste anser humor som useriøst, sier han.

Og jo lenger opp du kommer i konsernhierarkiene, desto mindre blomstrer latter og humor.

Melhus peker på at den vanlige forståelsen av begrepet «seriøs», er profesjonell eller alvorlig. Da passer det seg ikke med spøk og latter.

Siviløkonomen er mildt sagt uenig i dette.

– Du kan le så du griner, men likevel være profesjonell, sier han.

Eller for å si det med ordene til danske Piet Hein, han med de berømte «grukene»:

Den som kun tar spøk for spøk/
og alvor kun alvorlig/
han og hun har faktisk fattet/
begge deler dårlig.

Seks påstander om humor

Her er lista som grunngir hvorfor humor er bra på jobben:

1. Humor øker evnen til å takle kriser, problemer og usikkerhet.
2. Humor reduserer sykefraværet.
3. Humor øker organisasjonens prestasjonsnivå og læringsevne.
4. Humor i organisasjonen reduserer turnover.
5. Humor i organisasjonen øker innovasjon og kreativitet.
6. Humor i organisasjonen styrker den eksterne profilen

Trond Haugen/Jon Morten Melhus: Latterlig lønnsomt!, Gyldendal

Selvhøytidelighet

LO-Aktuelt viser Melhus stillingsannonsen der Kimek Offshore AS søker etter en selvstendig, serviceinnstilt og pålitelig kontormedarbeider – som i tillegg har «ekstremt tørr humor».

– Er dette vanlig?

– Ikke veldig, men det forekommer. Men sjekker du for eksempel Finn.no og dette nettstedets stillingsannonser, vil du finne mange artige annonser, sier han.

Melhus mener nemlig at humor er en viktig del av kulturen. Kimek er neppe en gravalvorlig og selvhøytidelig bedrift, påpeker han. For selvhøytidelighet er nemlig humordreper nummer én.

Sans for humor er en egenskap, ifølge Melhus – og i 18-19-årsalderen er folks humor stort sett satt. Skjønt, alle har muligheten til å utvikle humor.

Melhus poengterer dessuten at humor ikke er det samme som godt humør. Humor er en egenskap, godt humør en sinnsstemning.

Retten til en god sjef

Humor i arbeidslivet er for Melhus et lederansvar. Ledere trenger ikke sjøl være morsomme eller stand up-komikere, men de må tillate humor og legge til rette for det.

Melhus mener ikke at vi skal overse betydningen av faglig kunnskap, men understreker at hvordan vi fungerer sammen på jobben, er minst like viktig som det faglige.

– Du skriver i den 17 år gamle boka di at latteren er mangelvare i norsk arbeidsliv, gjelder dette fortsatt?

– Ja, men vi har kanskje fått litt større bevissthet om dette i dag enn tidligere.

Sunn og usunn humor

Melhus forteller at det er tre grunner til at folk slutter på en arbeidsplass: Dårlig lønn, oppgaver du ikke trives med eller dårlig arbeidsmiljø. Alt dette kan en leder gjøre noe med.

Melhus mener at skal du lykkes på en arbeidsplass, er trygghet stikkordet. Det er aller viktigst.

– Høy turnover er i stor grad et tegn på dårlig ledelse, sier han.

Humor er altså et virkemiddel for å skape et godt, trygt og begeistret arbeidsmiljø. Men humor er også skummelt. Og langt fra entydig.

Melhus skiller mellom sunn og usunn humor. Gode eksempler på sunn humor er sjølironi og galgenhumor – eller humor der du ler med andre.

Å le av andre derimot, det er – dersom ikke miljøet er ekstremt trygt – et eksempel på usunn humor.

Skjønt, en type satire der du bare spøker med og ler av maktpersonene – de som er større og mektigere enn deg – kan få passere nåløyet. Mens svakere grupper skal du generelt være varsom med å lage humor av.

Mer fleksitid for statsansatte under koronakrisen
– Og hvis en annen person ikke syns det er morsomt å bli spøkt med, så la det være. Er utgangspunktet at du skal ta andre, er du på ville veier, sier han.

Tenn følelsene!

Så fins det arbeidsplasser hvor humor og latter stort sett er fraværende. Hva gjør Melhus da, han som ofte holder foredrag og workshop for ulike arbeidstakere?

Jo, han starter med å fortelle så morsomt og humoristisk som mulig om hva humor er. Han drar fram eksempler på morsomme ting som kan gjøres. Og folk ler og får kjenne på hva latter er.

Og skulle det være en leder eller to til stede, passer han å nevne lønnsomhetsargumentet også – at humor på jobben lønner seg økonomisk.

At det må bli litt prøving og feiling, har han full forståelse for – det viktigste er å applaudere forsøket. Samtidig mener han at humor og latter ikke er løsningen på alt.

Du må ikke «le bort» det du holder på med. Og egne latterkurs har Melhus liten sans for.

– Du må tenne følelsene hos folk. For humor handler om patos og skal skape et engasjement.

Han skjønner at folk kan ha en dårlig dag, det kan være mange gode grunner til det. Men det er ingen menneskerett å være sur, påpeker Melhus.

– Du kan bestemme deg for å smile på jobben, være hyggelig mot dine kolleger, sier han.

 

Se artikkelen her.

Tekst og foto: Jan-Erik Østlie, LO-Media /Fri Fagbevegelse

En blogg om humor, ledelse og latterlig lønnsomhet