Kategoriarkiv: Begeistringsledelse

Begeistring på jobben, Begeistringsledelse, Fotball, Humor, Humor på jobben

Latterlig gøyalt vårsalg: E-bøker kr 159,-

Slå til på våre gode tilbud på e-bøker om humor, begeistring, ledelse, rock og fotball:

Alle ebøker kr 159,-

– og  papirbøker kr 299,- fritt tilsendt!

Klikk på bokforsidene, så kommer du direkte til bestilllingssiden for de inspirerende e-bøkene du kan laste ned umiddelbart på nettbrett, telefon og PC/Mac.

Klikk her for oversikt over alle de begeistrende og morsomme bøkene vi tilbyr til  vårsommerværet og hjemmekontoret!

Begeistring på jobben, Begeistringsledelse, Humor på jobben

Motivasjonsforedrag om begeistring for ledere og medarbeidere

Jon Morten Melhus holder morsomme, faglige  webforedrag som skaper entusiasme og latter på hjemmekontorene.

Profesjonelle, lekre og skreddersydde web-foredrag

Hvordan skape stemning for nytenking og endring?
Sliter dere med kjedelige webmøter på repeat? Demotiverte medarbeidere på hjemme-kontor? Eller kanskje en litt sliten ledergruppe som trenger inspirasjon?

Foredrag om begeistringsledelse i Bjørvika Konferansesenter.

Jon Morten Melhus. (Foto: Jan-Erik Østlie)

Jon Morten Melhus holder svært humoristiske og begeistrede foredrag for medarbeidere og ledere. Fordi de er faglig basert, er de krydret med inspirerende praktiske eksempler og tips, og Jon Morten  viser med betydelig glimt i øyet hvordan man skal skape mer entusiasme og engasjement på jobben – og dermed økt trivsel, mer fornøyde kunder/brukere og bedre resultater.

Hans kreative og lekne faglige workshops engasjerer hele organisasjonen og legger grunnlaget for bedre intern kommunikasjon, mer endringsvilje og en morsommere arbeidshverdag.

I tillegg fasiliterer Melhus inspirerende og effektive halv- og heldagsprosesser og workshops for blant annet:

  • Kultur- og verdiutvikling
  • Møtekultur – går dere ut av møtene med mer energi enn da dere gikk inn?
  • 3-8 timers lederutviklings-prosess

I tillegg har Melhus mange oppdrag med møteledelse og som konferansier, og som toastmaster/entertainer på banketter.

Referanser Jon Morten Melhus
Noen referanser.

Barnevernsjef Cecilie Fremo Bergkvam i Lørenskog Kommune forteller hvordan en workshop med Jon Morten Melhus gir langsiktig virkning på arbeidsmiljø og prestasjoner:

Medarbeiderforedraget
«Humor og begeistring: Latterlig lønnsomt»

I dette svært underholdende foredraget, basert på cases, forskning og gode eksempler påpeker Jon Morten Melhus viktigheten av humor og begeistring på på jobben for å skape gode prestasjoner og resultater.  Han mener at mer humor og begeistring på jobben gir mer engasjerte medarbeidere og ønsker å fremme en humoristisk og åpen kommunikasjonsform som stimulerer trivsel, nytenking og og gode resultater.  Han ser på de fem elementene som skaper begeistring hos enhver medarbeider, uansett hva de jobber med og på hvilket nivå. Han snakker om organisasjonsutvikling, samspill og begeistring mellom mennesker og hvordan humor virker på oss medisinsk, psykisk og sosialt. Det er vanligvis medarbeidernes motivasjon og entusiasme som bestemmer om virksomheten lykkes eller ikke i sin bransje. Han er tydelig på at humor og begeistring er latterlig lønnsomt og lurt for alle virksomheter som ser behov for omstilling, innovasjon og en motivert og kundeorientert bedriftskultur.

Ta kontakt for mer informasjon om medarbeiderforedrag og bestilling.

 


Planlegger dere kjedelige medarbeidersamlinger?
Prøv å behandle kollegene som kunder, ikke som ektefeller…

Lederforedraget «Begeistringsledelse – Se, Bli sett og Involvér

Begeistringsledelse handler om hvordan lederen best skal få gode resultater gjennom å motivere og inspirere sine medarbeidere. Her ser Melhus på de tre grunnleggende kjennetegn for begeistringsledelse, og hva lederen kan gjøre for å legge forholdene til rette for de fem elementene som skaper begeistring hos medarbeiderne. BegeistringsBarometeret som er utviklet i samarbeid med TNS Gallup, er en riksdekkende undersøkelse som måler ledernes evne til å begeistre og medarbeidernes egen begeistring, og som ser dette i sammenheng med virksomhetens produktivitet og kunde-/brukerlojalitet. Foredraget omhandler også endring og hvordan redusere motstand mot endring. Teori og forskningsresultater kobles mot en rekke cases fra ulike virksomheter, og foredraget gir høy underholdningsverdi i tillegg til det faglige utbytte.

Foredrag om ledelse, humor og begeistring for Forbundet for Ledelse og Teknikk.

Foredragene, som er blitt svært populære, kan også kombineres. De har vært fremført for både private og offentlige virksomheter, og har stort sett fått toppscore på deltagernes evalueringer.

Ta kontakt for mer informasjon om lederforedrag og bestilling her.

 

Skreddersydde foredrag og workshops

 

Kveldsunderholdning: 

Melhus tar også oppdrag som konferansier, med kåserier og middagsunderholdning på internsamlinger og event, – gjerne som oppfølging av foredrag/workshop tidligere på dagen. Her er det ulike muligheter, hvor han også kan trekke inn musikalske artister, mm. Arrangementene skreddersyes alltid til virksomheten, antallet og stedet.

 

 

Litt om Jon Morten Melhus

Jon Morten Melhus er den fremste i Norge når det gjelder motivasjonsforedrag om betydningen av humor, begeistring og begeistringsledelse i moderne kunnskapsbedrifter, og hans bøker om disse temaene har solgt i nærmere 50.000 eksemplarer. Alle virksomhet er avhengig av å få gode resultater gjennom sine medarbeiderne. Dette er Melhus’ tema, hvor han både gjennom teori, foredrag-featuredforskning og empiri viser hvordan virksomheter som har et bevisst fokus på å skape involverte, engasjerte medarbeidere får langt bedre resultater og er langt mer lønnsomme enn selskaper som ikke har det hovedfokuset. Og så er vel i all beskjedenhet hans foredrag svært morsomme og inspirerende, i tillegg til å ha et solid faglig seriøst innhold.

Melhus driver selskapet Humor & Lønnsomhet, som hjelper virksomheter og ledergrupper å øke begeistring, prestasjon og resultater både gjennom enkeltstående workshops/foredrag og langsiktige prosesser. Han er siviløkonom og bred ledererfaring fra blant annet Den Norske Opera, Radio 1, «Mot i Brøstet», Stig og Stein Idélaboratorium AS, reklamebyråer, mm. I tillegg har han  erfaring som standupkomiker og entertainer.

Ta kontakt her.

Kveldsunderholdning: 

Melhus tar også oppdrag med kåserier og middagsunderholdning på internsamlinger og event, – gjerne som oppfølging av foredrag/workshop tidligere på dagen. Her er det ulike muligheter, hvor han også kan trekke inn musikalske artister, mm. Arrangementene skreddersyes alltid til virksomheten, antallet og stedet.

Bøker

Inspirerende bøker om humor, begeistring og begeistringsledelse – og rock fra Melhus Communication as!

Jon Morten Melhus har sammen med Trond Haugen utgitt bøkene «Latterlig Lønnsomt – om humor og begeistring på jobben», «Begeistring! Om engasjerte medarbeidere og inspirerende ledere», og  ”Lure Ledere – Begeistringsledere skaper vinnere og enestående resultater”, som med til sammen nærmere 40.000 solgte eksemplarer er blant Norges mest solgte fagbøker de siste årene. I samarbeid med Pernille Dysthe gav Melhus i 2010 ut boken ”Riktig rektor?” om ledelse i skolesektoren. «Sykt bra – Resepten på friske sykehus», skrevet av Morten Eriksen-Deinoff og  Jon Morten Melhus, kom i mai 2013.

Bøker kan dere også få dere i forbindelse med motivasjonsforedrag til hyggelig pris, hvis dere ønsker å dele dem ut til deltagerne, som en faglig relevant, men likevel munter og lekker seminarhilsen; 20 – 49 bøker: kr. 275,- og 50+ bøker: kr. 250,- (butikkpris kr. 345,-/389,-).

Begeistringsledelse, Jobbeffektivitet

Resultatorienterte ledere gir dårligere resultater

Blant de 11 kjennetegnene ved ledere som øker verdiskaping, havner mål- og resultatorientering  nederst på listen, og da bare i liten grad.

Forskning om effektive ledere vil overraske mange styrer og ledere som fortsatt tror fokus på mål og resultater er viktigst.

God ledelse gir bedre resultater enn dårlig ledelse, fastslår BI-forsker Øyvind Martinsen i en artikkel på Forskning.no. Han presenterer 11 kjennetegn ved ledere som bidrar til økt verdiskaping.

Saken er skrevet av Handelshøyskolen BI.

Lederutvikling er en stor og svært så lukrativ geskjeft. Men hva er det egentlig vi bør utvikle? Får bedriftene noe igjen for pengene de investerer i ulike typer lederutvikling? Hvilken rolle spiller lederen når alt kommer til alt?

– Det er lett å bli forført av de synlige lederne. De gir oss alle mulighet til å danne seg en oppfatning om hva som kjennetegner de dyktige lederne. Men det er langt fra sikkert at våre oppfatninger om god ledelse holder mål, fremholder Øyvind Martinsen, som er leder for Institutt for ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI.

Dyktige ledere

Martinsen har gjennomgått mer enn 100 års forskning på ledere, ledelse og lederskap i jakten på forskningsbasert kunnskap om hvilke ledertrekk og hvilken lederatferd som faktisk gir seg utslag i resultater på bunnlinjen.

Øyvind Martinsen er i sin forskning opptatt av å finne frem til hvilke personlighetstrekk som bidrar til best mulig resultatoppnåelse, og hvilken lederatferd som bidrar til å nå organisasjonens mål.

BI-forskeren har på bakgrunn av forskning på personlighetstrekk og lederatferd utarbeidet en oversikt over 11 kjennetegn ved dyktige ledere:

1) Den dyktige leder er følelsesmessig stabil.

2) Hun er utadvendt.

3) Hun er åpen for nye erfaringer.

4) Hun er omgjengelig.

5) Den dyktige leder er i noen grad planmessig.

6) Hun er akkurat passe selvsikker. For mye selvsikkerhet gjør det vanskelig å skape gode relasjoner til medarbeidere. For lite selvsikkerhet er ikke tillitvekkende.

7) Hun er intelligent. Hun lærer fort, er god til å resonnere og har velutviklet evne til å løse problemer.

8) Hun utvikler en visjon,og bruker dette aktivt som styringsmiddel.

9) Hun utvikler gode relasjoner til medarbeiderne i forhold til deres respektive roller.

10) Hun utvikler både seg selv og sine medarbeidere.

11) Den dyktige leder er i noen grad opptatt av mål og resultater.

Referanse: Martinsen, Øyvind (2005) Lederskap. Spiller det noen rolle?, Forskningsrapport fra Handelshøyskolen BI.

Les artikkelen her

Mini-workshop: Bli enda bedre ledere!

Gjør som mer enn 100 private og offentlige virksomheter:

Bestill  en lederworkshop på 2-4 timer med Jon Morten Melhus  for ledergruppen og/eller alle med personalansvar.

Ta kontakt for mer informasjon.

Begeistringsledelse, Humor på jobben

Seks gode grunner til hvorfor sjefen bør la deg le på jobben

Jon Morten Melhus etterlyser mer humor i arbeidslivet. Men da må lederne ta ansvar, forteller han i et intervju i LO-Media /Fri Fagbevegelse.

– Humor er et lederansvar, sier siviløkonom og rådgiver Jon Morten Melhus. Forskning, konkrete erfaringer – og sunn fornuft har tatt han til det standpunktet.
– Det sies at en god latter forlenger livet. Forlenger en god latter også arbeidslivet?
– Ja, sånn er det, sier Jon Morten Melhus.

Han driver rådgivningsselskapet Humor & Lønnsomhet og hjelper virksomheter til å øke arbeidsglede, begeistring og prestasjonsnivå.

Tekst og foto: Jan-Erik Østlie, LO-Media /Fri Fagbevegelse

Seriøsitet

De to siviløkonomene Jon Morten Melhus og Trond Haugen har sammen skrevet bestselgeren «Latterlig lønnsomt», der de lanserer seks påstander om hvorfor humor er lønnsomt, basert på forskning, konkrete erfaringer – og sunn fornuft.

16.000 eksemplarer er boka solgt siden 2003. Og den er ifølge førstnevnte forfatter like relevant fortsatt.

Å få mer humor inn i arbeidslivet, er likevel lettere sagt enn gjort, mener Melhus.

– Humor har lav formell status i arbeidslivet. De fleste anser humor som useriøst, sier han.

Og jo lenger opp du kommer i konsernhierarkiene, desto mindre blomstrer latter og humor.

Melhus peker på at den vanlige forståelsen av begrepet «seriøs», er profesjonell eller alvorlig. Da passer det seg ikke med spøk og latter.

Siviløkonomen er mildt sagt uenig i dette.

– Du kan le så du griner, men likevel være profesjonell, sier han.

Eller for å si det med ordene til danske Piet Hein, han med de berømte «grukene»:

Den som kun tar spøk for spøk/
og alvor kun alvorlig/
han og hun har faktisk fattet/
begge deler dårlig.

Seks påstander om humor

Her er lista som grunngir hvorfor humor er bra på jobben:

1. Humor øker evnen til å takle kriser, problemer og usikkerhet.
2. Humor reduserer sykefraværet.
3. Humor øker organisasjonens prestasjonsnivå og læringsevne.
4. Humor i organisasjonen reduserer turnover.
5. Humor i organisasjonen øker innovasjon og kreativitet.
6. Humor i organisasjonen styrker den eksterne profilen

Trond Haugen/Jon Morten Melhus: Latterlig lønnsomt!, Gyldendal

Selvhøytidelighet

LO-Aktuelt viser Melhus stillingsannonsen der Kimek Offshore AS søker etter en selvstendig, serviceinnstilt og pålitelig kontormedarbeider – som i tillegg har «ekstremt tørr humor».

– Er dette vanlig?

– Ikke veldig, men det forekommer. Men sjekker du for eksempel Finn.no og dette nettstedets stillingsannonser, vil du finne mange artige annonser, sier han.

Melhus mener nemlig at humor er en viktig del av kulturen. Kimek er neppe en gravalvorlig og selvhøytidelig bedrift, påpeker han. For selvhøytidelighet er nemlig humordreper nummer én.

Sans for humor er en egenskap, ifølge Melhus – og i 18-19-årsalderen er folks humor stort sett satt. Skjønt, alle har muligheten til å utvikle humor.

Melhus poengterer dessuten at humor ikke er det samme som godt humør. Humor er en egenskap, godt humør en sinnsstemning.

Retten til en god sjef

Humor i arbeidslivet er for Melhus et lederansvar. Ledere trenger ikke sjøl være morsomme eller stand up-komikere, men de må tillate humor og legge til rette for det.

Melhus mener ikke at vi skal overse betydningen av faglig kunnskap, men understreker at hvordan vi fungerer sammen på jobben, er minst like viktig som det faglige.

– Du skriver i den 17 år gamle boka di at latteren er mangelvare i norsk arbeidsliv, gjelder dette fortsatt?

– Ja, men vi har kanskje fått litt større bevissthet om dette i dag enn tidligere.

Sunn og usunn humor

Melhus forteller at det er tre grunner til at folk slutter på en arbeidsplass: Dårlig lønn, oppgaver du ikke trives med eller dårlig arbeidsmiljø. Alt dette kan en leder gjøre noe med.

Melhus mener at skal du lykkes på en arbeidsplass, er trygghet stikkordet. Det er aller viktigst.

– Høy turnover er i stor grad et tegn på dårlig ledelse, sier han.

Humor er altså et virkemiddel for å skape et godt, trygt og begeistret arbeidsmiljø. Men humor er også skummelt. Og langt fra entydig.

Melhus skiller mellom sunn og usunn humor. Gode eksempler på sunn humor er sjølironi og galgenhumor – eller humor der du ler med andre.

Å le av andre derimot, det er – dersom ikke miljøet er ekstremt trygt – et eksempel på usunn humor.

Skjønt, en type satire der du bare spøker med og ler av maktpersonene – de som er større og mektigere enn deg – kan få passere nåløyet. Mens svakere grupper skal du generelt være varsom med å lage humor av.

Mer fleksitid for statsansatte under koronakrisen
– Og hvis en annen person ikke syns det er morsomt å bli spøkt med, så la det være. Er utgangspunktet at du skal ta andre, er du på ville veier, sier han.

Tenn følelsene!

Så fins det arbeidsplasser hvor humor og latter stort sett er fraværende. Hva gjør Melhus da, han som ofte holder foredrag og workshop for ulike arbeidstakere?

Jo, han starter med å fortelle så morsomt og humoristisk som mulig om hva humor er. Han drar fram eksempler på morsomme ting som kan gjøres. Og folk ler og får kjenne på hva latter er.

Og skulle det være en leder eller to til stede, passer han å nevne lønnsomhetsargumentet også – at humor på jobben lønner seg økonomisk.

At det må bli litt prøving og feiling, har han full forståelse for – det viktigste er å applaudere forsøket. Samtidig mener han at humor og latter ikke er løsningen på alt.

Du må ikke «le bort» det du holder på med. Og egne latterkurs har Melhus liten sans for.

– Du må tenne følelsene hos folk. For humor handler om patos og skal skape et engasjement.

Han skjønner at folk kan ha en dårlig dag, det kan være mange gode grunner til det. Men det er ingen menneskerett å være sur, påpeker Melhus.

– Du kan bestemme deg for å smile på jobben, være hyggelig mot dine kolleger, sier han.

 

Se artikkelen her.

Tekst og foto: Jan-Erik Østlie, LO-Media /Fri Fagbevegelse

Begeistringsledelse

Begeistringsledelse i koronaens tid

Hvordan takler ledere flere måneder med unntakstilstander for virksomheten? Den gammeldagse troen på den sterke og effektive sjefen som viser handlekraft og vet best, får dessverre lett grobunn når frykt og frustrasjon preger virksomheten. Mange fristes til å gå fra å lede og involvere medarbeiderne, til å prioritere styring og kontroll når faren for dårlige resultater øker.

Boken «Kjærlighet i koleraens tid» av Gabriel García Márquez er svært rik på sanser og følelser. Dramatisk er det også i norsk arbeidsliv akkurat nå. Selv om det er tusentalls permitterte, ser det likevel ut til at tonen er gemyttlig i mange virksomheter, med rause og fleksible ledere som følger opp sine medarbeidere på hjemmekontoret eller på de arbeidsplassene hvor ansatte fortsatt kan møte opp.

Spørsmålet er hvordan ledere takler slike unntakstilstander dersom denne situasjonen fortsetter i flere måneder, med kritisk lav omsetning og konkursfare i privat sektor, og en offentlig sektor hvor presset kan øke voldsomt innenfor helse og omsorg, NAV og en rekke andre funksjoner i stat og kommuner.

Av Jon Morten Melhus, Humor & Lønnsomhet, og Morten Eriksen-Deinoff, HumanEffect

Den gammeldagse troen på den sterke og effektive sjefen som viser handlekraft og vet best, får dessverre lett grobunn når frykt og frustrasjon preger virksomheten. Mange fristes til å gå fra å lede og involvere medarbeiderne, til å prioritere styring og kontroll når faren for dårlige resultater øker. Topp-down-lederskap og direktiver erstatter dialog og involvering . «Nå brenner det, så jeg må ta styring og gi tydelig beskjed til alle om hva de skal gjøre!» Ansvaret skyves fra medarbeideren som er nærmest oppgaven, til ledere langt unna der jobben utføres.

Fjernledelse eller fjernstyring?

Mange ledere er avhengig av å fjernlede medarbeidere som befinner seg hjemme eller på geografiske helt andre steder. Forskning viser dessverre at fjernledelse altfor ofte erstattes med fjernstyring, hvor lederen vektlegger autoritær styring fremfor lyttende ledelse. Men fjernlederens utfordringer er at detaljkontroll er umulig. Løsningen er derfor ikke enveis kommunikasjon, instruksjon og kontroll, men tvert imot å følge opp, støtte og lytte til hver enkelt fjernarbeider og gi dem tillit til selv i større grad å finne løsninger på problemene.

Hvorfor velger mange ledere fortsatt styring og en-til-mange-kommunikasjon i tøffe tider, fremfor kunnskapssamfunnets individorienterte lederskap, transformasjonsledelse? Mange føler nok at de viser «handlekraft og tar ansvar», at nå utøver de godt lederskap og er sterke og tydelige ledere. I våre mange oppdrag erfarer vi at de tror at ordre, press og direktiver gir raskest og best resultater og får medarbeiderne til å jobbe enda mer effektivt.

Men de tar feil. Et kontroll- og instruksjonsfokus har ofte helt motsatt effekt. Medarbeiderne blir frustrert, arbeidsmiljøet blir negativt og samarbeidet mindre effektivt. Over tid leverer medarbeiderne dårligere, og ikke bedre, resultater. De dyktigste medarbeiderne – de som er mest attraktive – aksepterer ikke å bli behandlet på denne måten og blir mer åpne for tilbud om ny jobb hos konkurrenter og andre virksomheter som ikke plager, men motiverer medarbeiderne til å yte bedre.

Følelser og fornuft

Det virker også som mange ledere glemmer at medarbeidere faktisk er mennesker og har følelser. En sunn og positiv bedriftskultur er viktig fordi vi mennesker er sosiale vesener som yter bedre når vi har det trygt og godt i en gruppe vi føler tilhørighet til. I krevende og vanskelige tider er det enda viktigere at organisasjonen preges av fellesskapsfølelse, latter og begeistring. Lederen behøver ikke å være morsom for å fremstå som begeistringsleder, men må tillate og stimulere humoren til å blomstre i organisasjonen. Den fysiske arbeidsplassen som sosial møteplass kan i koronatider erstattes av «la oss ta en kaffe på Skype».

God håndtering av større og mindre kriser innebærer å engasjere alle de som blir viktige for å skape endringen. Forskning viser tydelig at moderne lederskap, begeistringsledelse, er mest effektivt for å få medarbeiderne til å skape gode resultater. Og i vanskelig tider, når det haster, hva er den beste måten å finne de gode løsningene, skape eierskap og få medarbeiderne raskt med på laget? Jo, det er ganske enkelt å spørre og involvere dem.

Mange medarbeiderne smartere enn én leder

Mange ledere er dyktige, men de kan ikke alt. Organisasjonen er samlet mer intelligent enn lederen. Mange hoder sammen forstår mer enn ett.

Den legendariske General Electric-direktøren Jack Welch, som døde 1. mars i år,  femdoblet selskapets resultatet og økte aksjekursen med 5000% i løpet av de tyve årene han ledet selskapet. Han fikk inspirasjon til sin medarbeiderbaserte snuoperasjon av selskapet da han i en workshop intervjuet en av selskapets fabrikkmedarbeidere, som sa: «I 25 år har dere betalt meg for hendene mine. Dere kunne fått hjernen min på kjøpet – gratis.»

Motiverende og effektive arbeidsmiljøer og gode resultater skapes ikke gjennom styring og instruksjon, men gjennom involvering, relasjoner og begeistring. Også i koronaens tid.

Kronikken ble publisert i Ledernytt 6.4.20, 
les den her.

Begeistringsledelse

4 utrolig lønnsomme sannheter

Hvis du er leder, les disse 4 sannhetene høyt for deg selv – og for ledergruppen din:

  1. Glade ansatte er mer produktive.
    (Studie etter studie bekrefter dette.)
  2. Fornøyde ansatte får bedre tilbakemeldinger på arbeidet sitt, og er mer kreative
    (og engasjerer seg mer i frivillig og samfunnsnyttig arbeid)
  3. Fornøyde ansatte kommer bedre overens med sine ledere.
    (Det alene burde være til grunn god nok for ledere å sørge for fornøyde medarbeidere!)
  4. Når misfornøyde medarbeidere slutter, koster det organisasjonen mye penger, arbeid og frustrasjon.
    (Og husk: Det er du som leder som har kontroll over de tre årsakene til at medarbeidere slutter: Lønn, arbeidsoppgaver og arbeidsmiljø.)

Heis 3 28br IMG_8879 kopi

Arbeidsglede er ikke et abstrakt begrep, – det har direkte påvirkning på bunnlinjen. De beste lederne forstår dette og prioriterer å skape arbeidsglede i sine team.

How important I am

Men dessverre er  det mange ledere som ikke vet dette.

Les artikkelen om årsaken til at så mange ledere fungerer dårlig:
«Here’s Why Most Managers Really Suck»
av Karlyn Borysenko

Mini-workshop: Bli enda bedre ledere!

Gjør som mer enn 100 private og offentlige virksomheter:

Bestill  en lederworkshop på 2-4 timer med Jon Morten Melhus  for ledergruppen og/eller alle med personalansvar.

Ta kontakt for mer informasjon.

Begeistring på jobben, Begeistringsledelse, Humor på jobben

Nå trenger vi mer latter, begeistring og lur ledelse på jobben! – Tre stressdempende bøker

Stress hater humor*!

I koronaens tid trenger medarbeiderene mer glede og humor og  bedre ledere enn noensinne. Vi må holde motet oppe, og det er lettere enn du tror.

I bokpakken AlleTre får du inspirasjonen du trenger.

Bok-suksessene «Latterlig Lønnsomt», «Begeistring!» og «Lure ledere» av Jon Morten Melhus og Trond Haugen får du i fagbok-pakken AlleTre for kun kr 695,-  (normalpris 992,-), portofritt tilsendt i løpet av 2-4 dager.

Bestill de tre begeistrende fagbøkene om hvordan medarbeidere og ledere skaper mer energi og begeistring i virksomheten din, ikke minst i krevende og vanskelig tider som dette. 35 cases fra privat og offentlig sektor.

Du kan selvsagt kjøpe bøkene enkeltvis – klikk her. 

1. Latterlig Lønnsomt

– Om humor og begeistring på jobben

«Latterlig lønnsomt»

Norges første fagbok om betydningen og resultatene av humor på jobben er blitt en bestselger, og nå er den kommet i sitt 6. opplag:
Les mer om hvordan og hvorfor store og små virksomheter skaper arbeidsglede og inspirasjon på jobben.

I denne boken finner du:

  • Seks påstander om hvorfor humor er lønnsomt, basert på JMM TH Ballene Melhus Haugen balleneforskning, konkrete erfaringer
    – og sunn fornuft
  • Ni fyldige presentasjoner av virksomheter som bruker humor aktivt
  • Mer enn 200 praktiske tips og tiltak som skaper begeistring
  • Ganske artige pauseinnslag
  • En humor- og begeistringsmodell
  • Lederens hemmelige side
  • Lekkert firefarget og gjennom-illustrert – en bok som gir deg lyst til å bla og lese.

2. Begeistring!

Om engasjerte medarbeidere og inspirerende ledere

Norges første bok om begeistring!

Boken dokumenterer at begeistringsledelse i tillegg til å øke medarbeidernes engasjement i jobben, også øker kundelojalitet og produktivitet – og dermed øker lønnsomheten Men begeistring på jobben er ikke kun et lederansvar. Boken viser også hvordan den enkelte medarbeider gjennom egne handlinger og atferd kan skape bedre arbeidsmiljø og mer begeistring blant kollegaene. Trygge og inspirerende arbeidsplasser skapes av gode prestasjoner, som ikke behøver å være utmattende, men tvert imot kan gi deg både overskudd og livsglede.

statoil-11-3Boken dokumenterer at begeistringsledelse i tillegg til å øke medarbeidernes engasjement i jobben, også øker kundelojalitet og produktivitet – og dermed øker lønnsomheten. Men begeistring på jobben er ikke kun et lederansvar. Boken viser også hvordan den enkelte medarbeider gjennom egne handlinger og atferd kan skape bedre arbeidsmiljø og mer begeistring blant kollegaene. Trygge og inspirerende arbeidsplasser skapes av gode prestasjoner, som ikke behøver å være utmattende, men tvert imot kan gi deg både overskudd og livsglede.

  • Seksten begeistringsledere i ideell, offentlig og privat sektor forteller hvordan de skaper begeistring i sine organisasjoner.
  • Hvilke fem forhold som skaper begeistring på jobben hos en medarbeider: Anerkjennelse, Inspirerende mål, Humor og glede, Mestring og Vi-følelsen.
  • Det første riksdekkende Begeistrings-Barometeret som viser at begeistring på jobben øker kundelojalitet og produktivitet
  • En test for å sjekke ut begeistringsnivået på din egen arbeidsplass

Lure Ledere

– Begeistringsledere skaper vinnere og enestående resultater

«Lure ledere» – om hvordan begeistringsledere får fremragende resultater

Nå kan du lære hvordan 11 begeistringsledere gjør medarbeidere og eiere til vinnere og skaper enestående resultater. I den tredje boken av suksessforfatterne Trond Haugen og Jon Morten Melhus, «Lure Ledere  –  Begeistringsledere skaper vinnere og enestående resultater» finner du både klassisk og fersk teori om ledelse og 11 cases fra meget vellykkede virksomheter med begeistrede medarbeidere og fornøyde eiere.

Lure ledere er lure fordi de er flinke til å SE, BLI SETT av og INVOLVERE sine medarbeidere. I denne boken kan du lese teorien bak og hvordan tolv begeistringsledere fra private, offentlige og ideelle virksomheter i praksis skaper vinnere blant både medarbeidere, eiere og kunder.

Boken har tre teorideler om hva vi mener kjennetegner en begeistringsleder – SE, BLI SETT og INVOLVÉR, med interessante data fra norsk og internasjonal forskning om hvorfor denne lederstilen gir enestående resultater.

Lure ledere TGS stort Bjørn IversenDessuten offentliggjør vi vårt Begeistrings-Barometer,  gjennomført i samarbeid med Kantar (tidligere TNS Gallup), med spennende dokumentasjon: Begeistrende ledere øker i tillegg til medarbeidernes engasjement i jobben, også kundelojalitet og produktivitet – og dermed lønnsomheten. Og deres medarbeidere har lavere sykefravær og er mindre stresset, de presterer bedre, skaper bedre resultater og er mer fornøyd med tilværelsen.

Les om hvorfor passiv ledelse er en høyrisikosport både for medarbeidere og eiere, hvordan lære å få flaks, hvorfor lederes sexliv er dårligere, og hva som kjennetegner skandinavisk lederstil.

* Uttrykket «Stress hater humor» har jeg lånt fra min komiker-venn Freddy Kjensmo – sjekk hans inspirerende web-side  www.freddykjensmo.com.

Begeistring på jobben, Begeistringsledelse, Humor på jobben

Juli – Årets beste jobbemåned!

Av Jon Morten Melhus

Sitter du igjen på jobben i fellesferien mens resten av kollegene slanger seg på svabergene eller skyller ned tørre hvitviner i Italia? Ingen grunn til depresjon, juli er årets beste jobbemåned!

Dave Cornthwaitew paddler til jobben på sitt paddleboard.
Dave Cornthwaitew paddler til jobben på sitt paddleboard.

Sosialantropolog og professor Fredrik Barth, som bodde under de mest kummerlige forhold over lange perioder under sine studier av ulike kulturer, hadde den regel at han aldri klaget. Selv ikke i Oman, der nattetemperaturen gjennom seks måneder aldri sank under 40 grader, hvor de ikke hadde noen vifte, ingen dusj, og bare brakkvann i en brønn. – Det er for min egen skyld. Det blir mer slitsomt hvis man klager. Det er bedre å skyve ubehaget fra seg. Det beste er hvis man kan vri det over til noe moro, sa Barth.

Her er det mye klokskap. Derfor: Nyt jobbingen i juli, selv om solen skinner! Da er det mindre stress og mer tid til glade lyspunkter i arbeidsdagen – hvis du har lyst til å se dem. Når du synes litt synd på deg selv, lær av professor Barth og let etter det positive ved å være på jobben eller finne på noe gøy. Det er lett og lurt å bestemme seg for å gjøre en artig eller hyggelig ting hver juli-jobbedag:

Siden det er færre biler og mindre kø på vei til jobben, kan du sove litt lenger, eller starte dagen med å lese avisen i badekaret, på terrassen eller over et nykokt egg, det du aldri får tid til ellers.

Les også:
– Om oliven – og lure, late ledere

  • Det er litt roligere på jobben (såfremt du ikke jobber som servitør på «Lekter’n» på Aker Brygge eller er skuespiller i et av landets 2800 historiske spel), så du har tid til å snakke med kollegaene og kundene i telefon, i stedet for å sende e-post. Og de vil bli begeistret over en hyggelig prat, siden de også har rolige dager. Og dette kan faktisk være mye lurere enn du tror: Hver fredag må de 275 ansatte i det amerikanske selskapet PBD Woldwide i USA ringe eller gå i møter med hverandre eller kunder, de får ikke sende e-post denne dagen. Resultatet er blitt mer effektive problemløsninger, bedre lagarbeid og mer fornøyde kunder, og de ansatte har redusert e-postmengden med 80 %. Så løft av røret eller spaser til nabokontoret, i hvert fall i juli. Kanskje skaper du en ny trend på jobben.
  • Hilse- og smiledagen: En dag bestemmer du deg for å hilse og smile til alle du møter både på jobben og på vei til og fra. Du vil oppdage at du får overraskende mange hyggelige smil tilbake. Og kanskje en ny venn eller sommerflørt?
  • En dag regnet øser ned går du på jobben i fullt vaderutstyr med fluefiske-utstyr. Mange artige kommentarer, og regnvær blir gøy.
  • Arranger «Ikke lov å le-dagen» på jobben. Sett opp en plakat på inngangsdøren og/eller send en e-post til kunder og samarbeidspartnere: «I dag er det «Ikke lov å le-dagen» her hos oss i firma XXX. Vennligst ikke gjør noe som får våre medarbeidere til å le.» Det kommer garantert til å bli den morsomste dagen i hele sommer.
  • Ta med vaffeljern og stek vafler til kollegaer eller kunder. Hvis regnet øser ned, serverer du i tillegg varm kakao med krem (krem får du på sprayboks, vet du), og du sprer solskinn og godt humør.

Les også:
– Er det en menneskerett å være sur?

  • Kjøp en gullfisk, så har du hyggelig selskap og kan glede deg til å presentere din nye venn til kollegaene etter ferien. En bekjent bodde forleden på Hotell Norge i Kristiansand. Resepsjonisten ringte opp til ham og sa de gjerne ville gjøre oppholdet litt hyggeligere siden han bodde alene, og kom opp med en gullfisk i bolle så han skulle få selskap. Det skulle ikke mer til for å lage litt farge på oppholdet hans.
  • Send en morsom historie eller filmsnutt til en kollega eller kunde, det er ikke så dumt som mange mener: «De små humoristiske e-postene vi stadig vekk sender og mottar, er ikke bare tidsspille og moro, de har også en viktig mellommenneskelig betydning,» sier forsker Benjamin Gross ved Universitetet ved Illinois til Scientist. Videresending er et tegn på at du tenker på dine venner eller kollegaer. I tillegg viser det at du er klar over hva slags humor de har eller hva de interesserer seg for. Slike e-poster spiller en viktig rolle når vi skal skape eller pleie bånd til venner og bekjente. – Det å videresende en snodig e-post, en morsom lenke eller en videosnutt til kollegaene, kan virke uskyldig nok. Men handlingen er egentlig en moderne form for utveksling av rituelle gaver og har lignende sosiale implikasjoner, sier Gross.
  • Har dere intercom/høyttalersystem på jobben, rop opp deg selv, ikke forsøk å endre eller fordreie stemmen.
  • Innkall en del kollegaer som også jobber i ferien, til et møte, og avlys minst fem dager før med begrunnelsen at du «har ikke lyst likevel».

Les også:
– Humor kan gjøre deg mer vellykket

  • Barbér bort øyenbryn og hår og påstå at det er noe galt med vannkjøleren. (Dette er for de mest lekne, men hårbekledningen er stort sett vokst ut igjen etter fellesferien, og ny frisyre skaper alltid et nytt og frisk pust i hverdagens trygge trivialiteter.)
  • Når jobben er over en dag været er flott – kanskje du til og med kan gå litt tidligere? – gjør noe hyggelig du vanligvis ikke gjør; gå på Tusenfryd, ta en ferge til en øy du ikke har vært, gå på kunstutstilling, gå direkte på skogstur.
  • Overnatt i telt i skogen eller på en campingplass – husk å ta med en vinflaske til pølsegrillingen – og sykle direkte til jobben dagen etter.
  • Eller bruk litt av feriepengene til å bo på hotell på stedet du bor. Du får garantert en litt annen opplevelse av hjemstedet ditt, og en litt rampete følelse av ulovlig luksus.
  • Vær snill mot noen hver dag du jobber i ferien; en kunde, kollega, partneren, barn, en dame med barnevogn på bussen, gi parkometer- eller busspenger til en turist, gi 500 kroner til en tigger, ta i et tak sammen med rengjøringshjelpen på jobben. Etter 15 snille dager har du det ganske fint.

God sommerjobbing!
(Tidligere publisert som kronikk i Aftenposten.)

Les også:

– Selskapet hvor medarbeiderne har ubegrenset ferie
– Hvordan vite om du er en fryktelig, elendig og veldig dårlig sjef?

 

Begeistringsledelse, Jobbeffektivitet, Kreativitet

SUPER-WORKSHOP: Hvordan lykkes bedre med bedriften – også i koronaens tid

Super-workshop for ledere
med Jon Morten Melhus og Morten Eriksen-Deinoff

I løpet av 3-4 timers digital workshop sitter dere igjen med minimum 5 gode råd for veien videre når det gjelder kunder, strategi, arbeidsmiljø og/eller internkultur.

Frustrert leder i koronaens tid…

Sliter dere med demotiverte medarbeidere på hjemme-kontor, krevende fjernledelse, permitteringer, kunder som uteblir, vanskelig likviditet, eller kanskje en ledergruppe som er litt på felgen?

Men mange korona-relaterte problemer kan dempes eller løses i små- og mellomstore bedrifter.
Noe kan uansett gjøres nå, med umiddelbar eller langsiktig effekt, og det hjelper Morten & Jon Morten deg med ( – de har 78 års relevant erfaring):

  • Rask, konkret og matnyttig rådgiving for din ledergruppe.
  • Web-basert, selvsagt.
  •  Koronarabatt for små og mellomstore bedrifter.

Kontakt oss pr telefon eller epost for en uforpliktende prat:
Jon Morten Melhus, tlf. 920 55 588, [email protected]
Morten Eriksen-Deinoff, HumanEffect, tlf. 95081390, [email protected]

Hva gjør vi i super-workshop’en?

  • Web-basert involverende og engasjerende dialog med toppleder og hele eller deler av ledergruppen, ledet av Morten & Jon Morten:
  • Vi griper fatt i bedriftens og ledergruppens problemer akkurat nå
  • Vi jobber frem konkrete tiltak som kan settes i gang nå.

Hva sitter du igjen med etter super-workshop’en?

  • En gjennomdiskutert prioritering av bedriftens utfordringer
  • Minimum 5 konkrete tiltak det er lurt å sette i gang med nå, med umiddelbare eller mer langsiktige virkninger
  • En mer engasjert og samstemt ledergruppe

Morten & Jon Morten har 78 års relevant erfaring

som ledere og rådgivere innenfor begeistringsledelse, involverende bedriftskultur, strategi og langsiktig planlegging og hvordan skape et motiverende og effektivt arbeidsmiljø på jobben.

Kontakt:

Jon Morten Melhus, Humor & Lønnsomhet, www.begeistring.no, tlf. 920 55 588, [email protected]

Morten Eriksen-Deinoff, HumanEffect, www.humaneffect.no, tlf. 95081390, [email protected]

Foto paraplyer: Burlibasa Antonel

Begeistringsledelse

Kunnskapsledelse eller begeistringsledelse? Ja takk, begge deler!

Ekspertledelse er farlig. Vi forledes av hans eller hennes veltalenhet og stoiske ro. Vi kan kalle det «jeg vet best»-ledelse. Hvis vi tror at det finnes fasitløsninger denne våren, tar vi feil.

Av Morten Eriksen-Deinoff, HumanEffect og Jon Morten Melhus, Humor & Lønnsomhet
Publisert i Dagens Perspektiv 27. mars 2020. (Foto: iStock)
Kunnskapsledelse er det som nå gjelder, sier Jan Wiese i Dagens Perspektiv 20.mars. «Koronakrisen har bidratt til at folk er opptatt av andre ting enn soft skills (kommunikasjonsevner, kreativitet, kritisk tenkning, motivasjon, fleksibilitet eller evne til å løse problemer,)», hevder Wiese.

Vi sier at det er nettopp nå lederens evner til å kommunisere, lede møter og samtaler for kreative løsninger, realitetsorientere bedriften med kritisk tenking sammen med kolleger og sørge for å holde motet opp hos alle, er avgjørende.

Lederens lederegenskaper blir denne våren satt på prøve.

En leder har alltid hatt bruk for kunnskaper for å lede godt. Det er ikke mer viktig nå. Kunnskaper om bransjen og markedet, produkter og tjenester, framtidige muligheter og hvordan utnytte bedriftens styrker, er nødvendig.

Det som bekymrer oss er når bedriftsledere toner ned betydningen av motivasjon og relasjoner – såkalte «soft skills». Nå er det nærhet og engasjement i beslutninger som trengs for overlevelse.

Forleden overhørte vi en samtale der den ene inviterte den andre til «en kaffe på Skype». Vi lærer oss å kommunisere på nye måter. Vi kan – og vi bør – lære oss åpne og fortrolige samtaler ansikt til ansikt på PC’en. Det er fremmed, men mulig.

I koronatider er det farlig å si at det først og fremst  er kunnskaper som er avgjørende. Det gir grobunn for den sterke mann med overbevisende direktiver og retningslinjer tilsynelatende basert på fakta og kunnskaper.

Ekspertledelse er farlig. Vi forledes av hans veltalenhet og stoiske ro. Vi kan kalle det «jeg vet best»-ledelse. Hvis vi tror at det finnes fasitløsninger denne våren, tar vi feil. Bedre blir det ikke dersom lederen tilkaller en utenforstående ekspert til å fortelle hva som skal gjøres.

I dag mer enn noen gang behøver medarbeideren en tro på at arbeidsplassen fortsatt er der etter permisjonstiden.

Fortsatt er det lurt å involvere alle medarbeidere i å definere hvilke problemer vi som bedrift står overfor og spørre om ideer til hva som kan gjøres i åpne og engasjerende samtaler.

«Jeg vil mye heller gjennomføre tiltak jeg har vært med på å beslutte, enn tiltak jeg ikke forstår!» utrykte en medarbeider til oss for mange år siden.

Det sier alt. Å skape forståelse er avgjørende for å skape tro i koronatider. Forståelsen kan ikke dikteres av én person. Denne våren spør vi våre kolleger og medarbeidere mer enn vi beordrer dem.

Vi trekker dem med på å definere markedets behov, kundenes problemer, bedriftens styrker og hva som bør gjøres annerledes. Det finnes et liv etter korona. Nå er tiden for å forberede oss på det. Og vi gjøre det med videokonferanser.

Se artikkelen i Dagens Perspektiv her.
Begeistring på jobben, Begeistringsledelse, Jobbeffektivitet, Kreativitet

All big ideas come in the 4 B’s.

Sterk motivasjon er ikke alltid det beste.
Var Arkimedes supermotivert for oppgaven da han oppdaget Arkimedes lov? Kanskje ikke. Historien forteller at han faktisk tok seg et bad. Hva kan vi lære av det?

«All big ideas come in the 4 B’s: Beds, Bars, Buses and Bathrooms.»

For rundt 2250 år siden jobbet Arkimedes med et krevende problem. I forbindelse med dette oppdaget han loven som den dag i dag er pensum i barneskolen.

Arkimedesloven (oppslag i Store Norske Leksikon, SNL.no) sier at en gjenstand nedsenket i en væske får en oppdrift lik tyngden av den væskemengden gjenstanden fortrenger. Ideen til denne loven kom altså mens han tok seg et bad. Eureka!

Historien har tallrike eksempler på at små og store ”Eureka”-erkjennelser og oppdagelser skjer mens folk går på bussen, faller i søvn, tar seg en dusj, eller sitter og ser på epler som faller mot bakken.

Øyvind Lund Martinsen.

Hentet fra en artikkel av Øyvind Martinsen, leder for Institutt for ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI, publisert på BI’s hjemmesider.
(Foto: Himkok Bar, Oslo, © Grandoxz/Flickr)

SENG-BUSS-BAD-FENOMENET
Innsikt, som det kalles, er forbundet med utvikling, vitenskap og kunst. Fenomenet om at innsiktsfulle løsninger på krevende oppgaver kommer mens man er i en avslappet tilstand, forekommer så hyppig at forskeren Margaret Boden har beskrevet det som ”the bed-bus-and-bath-phenomenon”.

Kan det virkelig være slik at innsikt, kreativitet og løsning av de vanskeligste og mest krevende oppgavene er forbundet med lav motivasjon?

I så fall er dette noe å tygge på for sjefer og policymakere som ivrer for insentiver, bonuser, og andre prestasjonsfremmende motivasjonssystemer på arbeidsplassene.

Særlig når jobben inkluderer nysgjerrighet, kreativitet og forskning/utvikling: altså når arbeidsoppgavene er ytterst krevende.

HOVEDKILDER TIL MOTIVASJON

Vi har sammen med Adrian Furnham undersøkt hovedideen i historiene med en velkontrollert og eksperimentell tilnærming. Vi har testet om lav, middels eller høy motivasjon er mest gunstig for det å løse de mest krevende problemløsningsoppgavene.

Vi har tatt utgangspunkt i en motivasjonspsykologisk tenkemåte som er basert på 60 års forskning. Her er det, i sin enkleste form, to hovedkilder til motivasjon for å løse krevende oppgaver:

  • 1. Opplevd kompetanse for oppgaven og
  • 2. Styrken på individets drivkraft for å prestere.

Når disse to kreftene kombineres, får vi det som kan kalles total motivasjon. Så langt er alt vel. Men så kommer paradokset: Sterk total motivasjon blir ikke sett på som gunstig for prestasjoner på de mest krevende oppgavene. Tvert i mot vil et moderat til lavt nivå på total motivasjon være mer gunstig i så måte.

Derfor vil du kunne gjøre det svakt på de krevende oppgavene hvis du både føler deg egnet for en oppgave og har et brennende ønske om å lykkes.

MOTIVASJONSPARADOKSET

I et kontrollert eksperiment ble ideen fullt ut støttet av resultatene. Lav total motivasjon viste seg å være sterkest forbundet med å finne løsninger på krevende oppgaver.

Kompetanse for oppgaven ble definert som en type tenkestil. Hadde man denne egnede formen for tenkestil (utforskende) for å løse krevende oppgaver og sterk drivkraft om å prestere, mislyktes man altså.

Paradokset kom gjennom at folk med en annen type tenkestil (liker å følge regler og prosedyrer) og som ikke naturlig passet for oppgaven, gjorde det bedre når drivkraften om å lykkes var sterk.

Når vi byttet oppgavetype slik at oppgavetypen passet dårligere for dem med den første tenkestilen og bedre for de med den alternative tenkestilen, så fant vi de samme resultatene. Kombinasjonen av høy kompetanse for oppgaven og sterk drivkraft om å mestre, førte til dårlig resultat.

HVILKEN TYPE ER DU?

Tenkestil beskriver typiske måter å tenke og løse problemer på og utvikles basert på underliggende profiler av personlighetstrekk.

  • Er du en typisk utforsker som liker helt nye oppgavetyper, ser på deg selv som litt kreativ, og jobber med krevende oppgaver, gjør som Archimedes: ta deg et bad og slapp av.
  • Er du derimot en som er mer orientert mot erfaring, regler og struktur og som jobber med de samme typer oppgaver, ja, da kan du finne en arbeidsplass med en sjef som lover deg en premie for finne løsningene.

Mini-workshop: Bli enda bedre leder!

Gjør som mer enn 100 private og offentlige virksomheter:

Bestill  en lederworkshop på 2-4 timer med Jon Morten Melhus  for ledergruppen og/eller alle med personalansvar.

Ta kontakt for mer informasjon.

Referanser:

Martinsen, Ø. Furnham, A. & Hærem, T. (2016). An Integrated Perspective on Insight. Journal of Experimental Psychology: General, 145, 1319-1332. Lenke til sammendrag.

Les hele artikkelen her.