Det lønner seg å være morsom på jobben (– som oftest, da…)

Her er hva den nyeste forskningen sier om fordelene – og farene – med humor på arbeidsplassen.
Humor på jobben kan  forbedre kommunikasjonen blant ansatte, kan vi lese i en artikkel i The Wall Street Journal

(Illustrasjon: © Christoph Hitz)

To medarbeidere kommer på kontoret og begynner å fortelle vitser. Den første får alle til å le, og ikke bare det: Hun får folk til å tro at hun er mer kompetent, får folk til bedre å huske hva hun sier og hun styrker team-samarbeidet.

Den andre medarbeideren bommer fullstendig. Hennes humor fornærmer kollegene og gjør dem ille berørt. Og hun gir inntrykk av ikke å være seriøs og profesjonell i jobben sin.

De fleste er så redd for å bli oppfattet som den andre medarbeideren at de sjelden prøver å bruke humor på arbeidsplassen. Og ja, å bruke humor på jobben innebærer definitivt en viss risiko. Men å ikke gjøre det, er å gi avkall på en gyllen mulighet.

Nylig forskning viser at humor er et kraftig verktøy som kan styrke omdømmet vårt og skape en bedre og mer effektiv arbeidsplass. Team og avdelinger kommuniserer bedre og jobber mer effektivt sammen når de forteller vitser. Medarbeidere som får hverandre til å le, vil i større grad støtte hverandre og å løse problemer sammen – kort sagt, bli mer produktive.

Her er en titt på de nyeste funnene omkring humor på arbeidsplassen og hvordan de kan hjelpe oss å ha det morsommere i den delen av livene våre som ofte er litt for seriøs.

Folk kommuniserer bedre når de spøker

Det er en velkjent fordom at vi ikke kan tulle og jobbe samtidig. Tenk på den klassiske situasjonen der kollegene fleiper og ler, og lynraskt blir alvorlige når sjefen kommer inn i rommet. Men humor kan faktisk hjelpe folk til å jobbe bedre, ved at de snakker mer effektivt med hverandre.

Et forskningsprosjekt ledet av Nale Lehmann-Willenbrock ved VU-universitetet i Amsterdam studerte hvordan humormønstre i samtalen – for eksempel en vits, etterfulgt av enda en vits eller av latter, – i større grad førte til andre former for kommunikasjon og teamprestasjoner.

Forskerne fant at grupper som forteller mer vitser og ler sammen, også kommuniserte mer støttende og konstruktivt til hverandre, i form av utsagn som «det er en god idé» eller «vi kunne løse dette problemet ved å gjøre X». Dette førte igjen til at de presterte bedre, blant annet på måloppnåelse og forbedret effektiviteten. Forskerne antok at humoren styrket teamenes samarbeid fordi det stimulerte til mer positive former for kommunikasjon.

Litt sarkasme øker kreativiteten

Det er lett å likestille sarkasme med å være ekkel eller avvisende. Men forskning ledet av Li Huang på økonomihøyskolen Insead utenfor Paris, fant at litt frekkhet kan ha en overraskende oppside.

I fire studier testet teamet hvordan å gi eller motta en sarkastisk kommentar økte kreativiteten. I en av testene ble deltakerne vist en tegneserie med en snakkeboble. En gruppe ble bedt om å svare etter å ha forestilt seg at personen i tegneserien hadde ment kommentaren seriøst, mens en annen fikk forklart at den var sarkastisk. To andre grupper ble bedt om å svare på henholdsvis en seriøs og en sarkastisk måte.

Forskerne fant at deltakere som opplevde sarkastisk kommunikasjon, hadde større sannsynlighet  for å finne løsning på en oppgave som krevde kreativ innsikt.

Forskerne mener at sarkasme letter abstrakt tenkning ved å få folk til å hoppe fra den konkrete betydningen av sarkastiske bemerkninger til den tilsiktede betydningen, noe som igjen øker kreativiteten.

Når det er sagt, betyr dette ikke at folk bør bombe alle på kontoret med ironiske kommentarer. Studien fant at sarkasme fungerer best med medarbeidere som har høy grad av tillit til hverandre. Sarkasme økte også kreativiteten i grupper med liten grad av tillit, men der skapte den samtidig økt konfliktnivå.

Humor gjør våre uttalelser uforglemmelige, men …

Selvsagt virker seriøse utsagn mer forretningsmessig enn vitser. Noen opplever at latter reduserer betydningen av det vi sier. Men ting som høres seriøst ut huskes ikke så lenge som vitser.

Et forskerteam ledet av Peter McGraw ved University of Colorado Boulder undersøkte humorens betydning for hvordan folk oppfatter og svarer på klager. I en studie lot de deltakerne lese Facebook-oppdateringer som inneholdt en seriøs klage («Fant hår i pastaen. Kommer ikke tilbake til #Claire’s restaurant») eller en humoristisk («Visste ikke Gretzky’s langskudd havnet på Zoe’s biffgrill. Hockeypucker til middag #Zoe’s»). Deltakerne hadde økt sannsynlig for å «like» en statusoppdatering fra en humoristisk klager og husket i større grad en humoristisk klage.

I en annen studie fant imidlertid professor McGraw at deltakerne også tok klagerne mindre alvorlig og følte mindre sympati for den humoristiske klageren. Ved å snakke om en negativ begivenhet på en humoristisk måte, gjør vi den mer minneverdig, men antyder også at det ikke var så farlig. Og det er usikkert om det er de alvorlige eller humoristiske klagene som blir løst og imøtekommet best.

Disse funnene gir en pekepinn om når du skal bruke humor og når du bør være alvorlig. Hvis du ønsker at en konkret person skal svare på klagen din, er det sannsynligvis best å være seriøs. Men når du vil at informasjonen din skal bli husket og nå et større publikum, kan humor være mer effektiv. For eksempel, hvis jeg ønsker at vil ha en person i callsenteret hos nettleverandøren min skal forstå og ta min frustrasjon på alvor, bør jeg sannsynligvis være seriøs. Hvis jeg ønsker å dele min misnøye med nettleverandøren på sosiale medier, er humor trolig den beste tilnærmingen.

Humor kan gjøre deg mer vellykket – les mer her

Humor på jobben kan også formidle tillit

Vi forestiller oss ofte at hvis vi spøker og fleiper, blir vi sett som klovner som ikke tar jobben seriøst. Men i Wharton School’s undersøkelse fant vi ut at folk har ganske positive oppfatninger av   vitsefortellere – hvis vitsen virker.

I en serie studier utført på Wharton, ble deltagerne bedt om om å evaluere noen som brukte humor og noen som var seriøse i en presentasjon eller når de besvarte intervjuspørsmål. Det viste seg at folk som fortalte en vits, konsekvent ble vurdert som mer selvsikre.
Hvorfor?
Å være morsom er risikabelt, og personer som tar den risikoen, oppfattes som sikre på seg selv. Jobbhumoristene ble også sett på som mer intelligente og kompetente.

Dette gir fordeler. Undersøkelsen viste at fordi humorister blir sett på som mer selvsikre og kompetente, gis de høyere status og vil mer sannsynlig bli foretrukket som ledere.

Mange vitser vil bomme

Til tross for alle fordelene ved å bruke humor, er det veldig lett å trå over streken. Det holder med en upassende vits for å bli sparket (selv om vitsen som forårsaker oppsigelsen trolig vil bli husket lenge…) I beste fall blir folk som forteller upassende vitser sett på som mindre intelligente og oppleve lavere status. Tenk på David Brent fra «The Office» eller Larry Davids karakter på «Curb Your Enthusiasm.» De er begge veldig trygge, men blir sett på som idioter på grunn av sine kommentarer.

Når vi forteller vitser til kolleger bør vi selvsagt holde oss unna upassende vitser. Og vær ydmyk når du vurderer hva du tror kollegene synes er passende, fordi du sannsynligvis ikke kjenner dem så godt som du tror.

I en nylig studie ledet av Michael Yeomans ved Harvard University ble par av folk som gikk på museum sammen, bedt om å forutsi hva deres følgesvenn ville finne morsomt. Mange av disse parene var ektepar, eller folk som hadde kjent hverandre i årevis. Selv med den tette relasjonen mellom disse menneskene, fant Dr. Yeomans at de ikke var veldig gode til å forutse hva deres partner ville synes var morsomt. En statistisk prediksjonsmodell viste seg å forutse bedre hvor morsomt deres følgesvenn ville vurdere en vits.

Humor på jobben er blodig alvor – les mer her

Dr. Alison Wood Brooks er assisterende professor ved Harvard Business School’s Negotiation, Organizations and Markets Unit, og T. Bradford Bitterly er en Ph.D- student på Wharton School. Maurice E. Schweitzer, the Celia Yen Koo professor of operations, information and decisions at the Wharton School, bidro til denne artikkelen.

Hele artikkelen finner du her.