Helsetjenesteaksjonen bør fremsnakke sykt gode ledere
Av forfatterne Morten Eriksen-Deinoff og Jon Morten Melhus
(Innlegg i VG 29. mai 2013)
I VG 24.5. nedvurderer Christian Grimsgaard med kraftige metaforer ni meget dyktige ledere – hvorav flere leger – som sammen med medarbeidere har løst utfordringene sykehus og klinikker sliter med. Lederne vi har presentert i vår bok «SYKT BRA – Resepten på friske sykehus» følger de prinsippene som teori og empiri viser best skaper gode kunnskapsvirksomheter med medarbeideren i fokus. Grimsgaard er tillitsvalgt overlege ved OUS. Hvorfor er han negativ til en presentasjon av ledere som skaper nettopp slike arbeidshverdager vi er sikre på Grimsgaard og hans mange tusen kolleger ved OUS ønsker seg? Hvorfor er han, som hovedtillitsvalgt, ikke mer nysgjerrig på hvordan disse lederne skaper slike tilfredsstillende arbeidsforhold?
Det virker som Grimsgaard og mange av hans kolleger ikke erkjenner at ledelse er et fag på høyde med legekunsten. Lederne som er intervjuet i boken, utøver ledelse på høyde med de beste i næringslivet og offentlig sektor. Hvis Grimsgaard hadde lest boken vår eller vårt innlegg i VG 19. mai, ville han sett at vårt mål med boken er å inspirere ledere og medarbeidere til å arbeide mer hensiktsmessig ved norske sykehus. Vi synes det er underlig at Grimsgaard ikke er mer opptatt av å fremsnakke den type forbilledlig lederskap og medarbeiderengasjement som utdypes i boken.
Vi er prinsipielt uenig med Helsetjenesteaksjonen i at mer politikerstyring vil gi bedre sykehus. Pålegg og krav som tynger sykehusene kommer i stor grad fra Stortinget, HOD og Helsedirektoratet og skyldes ikke opprettelsen av RHF’ene. Lederne i sykehus har behov for langsiktighet og arbeidsro, fri fra overraskende innspill fra politikere. Dersom Helsetjenesteaksjonen mener at sykehusene skal styres direkte av politikere, minner vi om at årsakene til innføring av foretaksreformen i 2002 nettopp var å gi det enkelte sykehus større handlefrihet og fjerne fylkeskommunenes nokså tilfeldige og svært ulik styring. Politikere har ingen gudegitt innsikt i hvordan drive gode sykehus. BI-direktør Tom Colbjørnsen kommenterte dette i et avisinnlegg i mai: «Det gir grunn til undring at Helsetjenesteaksjonen, som startet med at ti leger skrev en artikkel med tittelen «Ta faget tilbake», ivrer etter å overlate styringen av sykehusene til politiske prosesser. Det er nemlig mange eksempler på hvordan politiske og faglige hensyn kolliderer i synet på administrasjon og organisering av sykehus. Politisk logikk og kompetanse er nyttig til mye, men ikke til styring og organisering av sykehus.»
Det er selvsagt forbedringsmuligheter i driften av RHF’ene. Men før vi ser et bedre alternativ – noe ikke Helsetjenesteaksjonen har kommet med – til å skape langsiktighet og ro for sykehusene og verne dem mot stemmesankende politikere, holder vi fortsatt en knapp på modellen med RHF’ene.
Det er svært positivt at Helsetjenesteaksjonen ønsker å redusere byråkrati og endre eksterne rammebetingelser. Men vi hevder at dette ikke er tilstrekkelig for å løse sykehusenes utfordringer. Det er naivt av Helsetjenesteaksjonen å tro at ved å endre på rammebetingelser og systemene så – vips! – har vi bedre sykehus. Problemene og utfordringene må løses internt. Vi er overbevist om at det finnes innsikt og kompetanse internt i sykehusene til å løse utfordringene. Inkludering og involvering skaper medbestemmelse og kraft i arbeidshverdagen. Å hevde at problemene løses utenfor sykehusene vil si å undervurdere tusenvis av dyktige helsemedarbeidere.
