10 ting super-vellykkede mennesker gjør i lunsjen
Av David Winograd, The Huffington Post
Før du kaster innpå nok en lunsj ved skrivebordet, med øynene limt til dataskjermen, får du her litt mat til ettertanke.
Lunsjpausen gir mulighete til å lade opp, finne kreativ inspirasjon og etablere forretningsforbindelser, ifølge mange eksperter. Forskning tyder på at visse lunsjaktiviteter kan gjøre deg mer produktiv – noe mange vellykkede mennesker er enige i.
Dessverre er det mange arbeidstakere som føler de ikke har tid til lunsj, som følge av økende stressnivå på arbeidsplassen og mye jobbing også utenom arbeidstiden. Bare 19 prosent av ansatte i USA og Canada tar regelmessig lunsjpauser borte fra skrivebordet, ned fra 35 prosent i 2011, ifølge en studie av konsulentfirmaet Right Management.
Men dårlige lunsjvaner kan både gjøre oss mer stresset og føre til dårligere resultater i jobbene våre.
Her er ti ting super-vellykkede mennesker gjør i lunsjen:
- De forlater skrivebordet. «Å bli ved pulten din er et stort nei-nei i min bok,» sier Michael Kerr, president i «Humor at work», i et intervju med Forbes. «Flere rapporter understreker farene ved å sitte for lenge, så bare å gå til et annet rom for å spise, er viktig.»
- De går ut. En tur i parken kan bidra til å forfriske sinnet etter en morgen med hardt arbeid. Forskere ved University of Michigan fant at pasienter som nylig har vært i naturen, fikk bedre resultater på hukommelses- og konsentrasjonstester enn de som ikke gjorde det.
- De trener. Steve Cooper, sjefredaktør i Hitched Magazine, sier han løper i lunsjpausen hver dag. «Svetten, tretthet og endorfin-kicket gi meg energi om ettermiddagen og utover kvelden», skriver han i Forbes. «Det høres paradoksalt ut, men etter løpingen har jeg mer energi resten av dagen, og hjernen er igjen våken og klar til å takle nye oppgaver.»
- De leser. «Ta inn så mye informasjon som mulig i løpet av dagen – les blader, se filmer,» sier reklamebyrå-direktør Tor Myhren. Mannen bak E-Trade legger til at «all denne informasjonen i hjernen din» skaper et «inspirasjons-trykk.» Lunsj kan være akkurat det du trenger for å få fart på de kreative kreftene.
- De spiser sunt. En fersk studie viser at de som holder seg til sunne dietter har 25 prosent større sannsynlighet for å yte topp på jobb enn de som ikke gjør det, ifølge Business News Daily.
- Men de spiser ikke for mye. Overspising kan føre til at kroppen produserer for mye insulin, noe som senker blodsukkeret og kan gjøre deg sliten eller deprimert. Fenomenet er populært kjent som «mat-koma», og kan gjøre det mer slitsomt å starte jobbingen etter lunsjen.
- De tar lunsj med venner eller kolleger. «Lunsj er utmerket for å bygge relasjoner og nettverk,» sider karriererådgiver Anita Attridge til Forbes. Bradford Shellhammer, co-grunnlegger av Fab.com, er enig i at du aldri skal spise lunsj alene. «Mat er også sosialt viktig for meg, så jeg går aldri ut og spise alene,» sier han til Entrepreneur Magazine.
- Noen ganger spiser de til og med lunsj med konkurrenter. Richard Branson, grunnleggeren av Virgin Atlantic, forteller Wall Street Journal at lunsj kan være en mulighet til å bygge bro over uoverensstemmelser med en konkurrent. «I sin tid gjorde British Airways alt de kunne for å fjerne oss som konkurrenter,» sa han. «Etter rettssaken ringte jeg Sir Colin Marshall, som ledet British Airways, og spurte: «Har du lyst til å spise lunsj? … Vi hadde en herlig lunsj i huset mitt i London og ble venner og begravde stridsøksen.»
- De lytter til musikk. Å lytte til musikk er en fin måte å blåse ut damp i lunsjpausen fordi det gir det Mayo Clinic kaller «mental distraksjon.» Resultat: Redusert muskelspenning og lavere stressnivå.
- De tar en lur. Forskning tyder på at litt søvn på jobben øker den kognitiv ytelsen, konstaterer The New York Times. Det kan være grunnen til at Arianna Huffington laget «nap rooms» i The Huffington Post. «Til syvende og sist er energien vår det viktigste på jobben», sier hun i et intervju med Business Insider. «Det er viktige er ikke hvor mange timer vi sitter ved pultene våre, men hvor tilstedeværende vi er mens vi er der.»
