– Gode ledere inkluderer. Krev en god sjef!
(Intervju i Sykepleien nr 7 – juni 2013)
Foto: Raymond Mosken
– Det er en del folk innenfor helsevesenet, blant annet Helsetjenesteaksjonen, som skylder på eksterne forhold. Likevel tyder alle våre eksempler på at når ledere kan faget ledelse, ligger løsningene internt, sier Jon Morten Melhus.
– Tror du dette vil provosere?
– Det håper jeg da, hvis det fører til at helsevesenet får enda flere gode ledere som involverer medarbeiderne. Konklusjonen vår er at det ikke er mer økonomiske ressurser som trengs i sykehusene. Det er interne forhold som må ryddes opp i. Alle vil nok ikke være enig i det. Boka er ment å være en inspirasjonsreise med tips og erfaringer fra de gode eksemplene, sier han.
Hvorfor?
– Hvorfor skrev dere bok?
– Oppslagene i media gir inntrykk av at alt bare er negativt ved norske sykehus. Vi satte oss som mål å finne de gode eksemplene. Vise frem de som får det til. Vi spurte oss selv: Hva er det disse lederne gjør? Hva skiller dem fra dem som ikke får det til? sier Jon Morten Melhus.
Litt om forfatterne
Jon Morten Melhus har selv ingen tilknytning til helsevesenet, men er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole (NHH). Han har blant annet vært leder i Den Norske Opera, Radio 1, Mot i Brøstet med mer.
Hans skrivepartner, Morten Eriksen-Deinoff (se bilde t.v), har jobbet som scenario- og strategiprofessor for private og offentlige virksomheter i 25 år. Også han er siviløkonom fra NHH, og er i tillegg Master of Managment fra BI.
Ryktebørsen
– Hvordan fant dere de gode lederne?
– Vi fikk tips av folk i bransjen og sjekket ut ledere som hadde fått priser eller var fremhevet på annet vis. Vi har ikke valgt ledere etter definerte målekriterier, sier han.
– Hvordan kan dere være sikre på at de faktisk er gode sjefer, og ikke bare selv mener at de er det?
– Vi har vært rundt på avdelingene og sykehusene hvor de jobber og snakket med folk. Dessuten merker du veldig fort når du kommer inn på en arbeidsplass hvilken kultur som råder. På de avdelingene vi har vært, ble vi møtt med åpenhet og vennlighet. Vi merket på hele kulturen at folk trivdes. Så vi er sikre på at de vi har intervjuet og tatt med i boken, oppfattes som gode ledere, forsikrer han.
To sykepleiere
– Var det vanskelig å finne gode ledere i helsevesenet?
– Nei, det var ikke vanskelig. Vi hadde mange å velge blant, sier han.
Av de ni lederne som er intervjuet i boka, er to sykepleiere. Anne May Mauritzen er leder for sykepleiefaglig enhet ved kirurgisk klinikk ved Sykehuset Telemerk HF, og Helle Eklund som er leder for infeksjonsavdelingen ved Bærum sykehus.
En ny organisasjonskultur kan ikke vedtas. Den må skapes.
(Sitat fra boken: «Sykt bra. Resept på friske sykehus»)
Fellestrekk blant «de gode»
Lederne de har snakket med styrer avdelinger, sykehus eller klinikker som oppnår gode resultater. Både når det gjelder kvalitet, produktivitet og økonomi. Dette klarer de innenfor de samme økonomiske rammene som de som ikke får det til.
– Hva kjennetegner de som får det til?
– Lederne har en inkluderende stil. De tar med de ansatte når løsninger skal finnes. De introduserer dem for problemet og bruker tid sammen for å finne den beste løsningen, sier Melhus.
Gode ledere er altså alfa-omega for å lykkes.
– Dette er ledere som motiverer sin ansatte, de har omtanke for dem på det viset at de sammen finner de beste løsningene for at de ansatte skal kunne gjøre en god jobb. De stimulerer til faglig utvikling og er selv gode rollemodeller som de andre ser opp til og er stolte av. De skaper tillit slik at de ansatte er trygge på at deres leder vil deres beste, sier han.
Inkludering er ikke informasjonsmøter
– Hvis du spør en leder om han er inkluderende, vil de fleste svare ja. Men betyr det at de faktisk er inkluderende?
– Å holde møte hvor ansatte blir presentert for ferdige løsninger eller innføring av nye prosedyrer på ett to timers møte, er ikke inkluderende. Det er et informasjonsmøte. Inkludering er når alle blir tatt med og lyttet til. Det betyr at rengjøringspersonalets arbeidsrutiner opp til legens ønsker blir lyttet til og vurdert, sier han.
Når alle blir lyttet til og hørt på, forsvinner profesjonskamper naturlig. Det skapes en følelse av at alle «eier» de samme problemene, og alle blir tatt med for å finne løsninger.
– Lojaliteten til profesjonen blir mindre viktig, mens lojaliteten til sykehuset og arbeidsplassen øker, sier han.
– Krev en god sjef
Ledelse er et eget fag som forfatterne mener fortjener samme respekt som for eksempel legeyrket. Ifølge Melhus og Eriksen-Deinoff er gode ledere noe alle burde kreve.
– En god leder skaper gode arbeidsdager for de ansatte. Gode arbeidsdager inspirerer og engasjerer. Derfor burde alle fagforeninger kjempe for at deres medlemmer har krav på å ha en god sjef, sier han.
Administrajon er ikke ledelse
Forfatternes erfaring er at få skiller mellom administrasjon og ledelse. God administrasjon må til for å kunne drive god ledelse, men det er ikke det samme.
Administratorer etablerer strukturer, prosedyrer, organiserer og bemanner, sjekker og kontrollerer.
– Administratorerer styrer ved hjelp av regler og er avhengig av å bli adlydt for å få sin vilje igjennom. De får ikke tilslutning gjennom lojalitet fra medarbeidere, men gjennom sin stillingsautoritet, sier han og fortsetter:
– Stillingsautoritet tilfører ikke energi og skaper ikke entusiasme. Heldigvis finnes det en løsning: Administrative oppgaver kan delegeres. Men det kan ikke lederskap. Bruker ledere for mye tid på administrasjon, fjerner de seg fra den daglige driften og sine medarbeidere.
Melhus minner om at delegering ikke er det samme som å fordele oppgaver.
– Delegering er å gi medarbeidere ansvarsområder med tilhørende myndighet, sier han.
– En god leder er tilstede der medarbeiderne er. Gir ros og tilbakemeldinger og kjenner sine medarbeidere.
Ifølge Melhus kjennetegnes godt lederskap ved at medarbeideren frivillig følger lederen.
– Ved Oslo universitetssykehus fortalte noen ansatte at deres leder stort sett satt på kontoret og skrev vitenskaplige artikler på bekostning av å bruke tid sammen med medarbeiderne og støtte dem i en krevende omstillingsprosess. Det fremmet hans egen karriere, men han ble ikke oppfattet som en god leder. Den beste sykepleieren, eller den beste kirurgen, er ikke nødvendigvis den beste lederen. I verste fall mister man en god kirurg eller sykepleier, og ender opp med en dårlig leder, sier Melhus.
Les mer om og bestill «Sykt bra» her
