Hvorfor jurysystemet kan lære oss mye om bedre møter

Møter tar mer tid og tapper mer energi enn de fleste andre jobbaktiviteter. 

Men det er én møteform som gjennom flere hundre år har vist seg å fungere svært godt og som i tillegg til å skape de forventede resultatene, også er gjenstand for respekt, ja til og med ærbødighet: Jurymøtet.

Et system som fortsatt benyttes etter mer enn 800 år, er verdt en nærmere titt. I hovedprinsippene, om ikke i detaljene, gir jurymøte fem nyttige leksjoner for både møtearrangører og -deltagere, skriver Economist.

1: Formålet er klart.

«Hvorfor er vi her?» er et spørsmål vi mennesker sliter med, både eksistensielt og under forbausende mange internmøter. Men ingen jury er i tvil om hensikten med dens eksistens, arten av oppgaven eller behovet for at flere personer skal være involvert. En så grunnleggende felles forståelse er noe å strebe etter i svært mange andre situasjoner.

2: Antallet er riktig.

Regelen om 12 personer dateres tilbake til England på 1100-tallet og Henry IIs regjeringstid. Midlertidige domstoler innkalte et dusin menn for å løse landtvister. Dette antallet har stort sett vært benyttet siden. Og med god grunn. Flere personer vil øke antall stemmer, men ikke nytten, mens færre ville redusert mangfoldet av synspunkter. Fordelene med å holde antallet møtedeltagere lave har også Jeff Bezos erfart, som bruker to-pizza-regelen (ikke mer enn seks personer pr pizza) hos Amazon for å begrense hvor mange mennesker som skal være med i et møte.

3: Agendaen er klar

Jurymedlemmer har ett veldig viktig spørsmål å vurdere, og et begrenset antall valg å ta, som oftest bare to: Skyldig eller ikke skyldig. Enkelhet holder folk fokusert. Ingen jurymedlemmer vil foreslå å stoppe opp litt underveis litt å diskutere hvordan det strafferettslige systemet egentlig burde se ut. Og mens mange anbefaler å holde korte møter, er ikke tid en begrensning for juryen: Den avslutter ikke arbeidet før en avgjørelse er tatt. «Hold den tanken, så kommer vi tilbake til den senere» er ganske enkelt ikke et alternativ.

4: Heterogén, mangefasettert gruppe

Juryer er lite konforme og ensrettet og risikoen for gruppetenkning er mye mindre enn for deltakerne på de fleste internmøter. Potensielle jurymedlemmer trekkes ut fra et stort utvalg, og alle som har forutbestemte meninger, lukes ut. Bedrifter kan riktignok ikke innkalle en gjeng fremmede for å ta avgjørelser for dem. Men de kan bevisst prøve å få inn nye fjes og presentere ulike perspektiver. Og på samme måte som en juryformann ikke velges etter rang, behøver ikke en møteleder eller moderator alltid være sjefen eller en senior.

5: Psykologisk trygghet

handler om folks vilje til å tørre og si ifra. Det kan være vanskelig når sjefen rynker pannen mens du fremlegger dine synspunkter. Men struktur hjelper. Rettssaker er utformet spesielt for å kunne vurdere mange bevis og ta inn motstridende synspunkter. Før juryer tar avgjørelser, må de vekte alternative påstander om hva som skjedde. Dyktige virksomheter gjenspeiler denne tilnærmingen ved å strukturere diskusjoner som grundig tester alternative argumenter. 

Ting kan riktignok gå galt i juryer også. Valg av jurymedlemmer kan påvirke resultater i bestemte retninger stedet for å sikre uavhengig vurdering. Dominerende personligheter kan overkjøre de forsiktige. Dessuten kan også jurymedlemmer være mindre begavet. En drapsdom i en britisk rettssal i 1994 ble opphevet etter at det ble oppdaget at noen i juryen hadde brukt et spiritistisk Ouija-brett for å spørre et av mordofrene hvem som var deres morder. (Tiltalte ble dømt på nytt i en ny rettssak.)

Bedrifter er naturligvis ikke det samme som rettssaler. Mange bedriftsmøterhar som formål å dele informasjon og bygge kultur, ikke for å avgi dommer. Enstemmighet er ingen måte å drive en bedrift på. I tillegg er det garantert mye mer engasjerende å skulle avgjøre skjebnen til en medborger, enn et vanlig møte på kontoret.

Men hvis du blir innkalt til å sitte i en jury, kan du både gjøre din plikt og lære hva som skaper et virkelig godt og nyttig møte.

Her kan du lese artikkelen i Economist.

Effektiv 3 timers workshop for å skape bedre møter

Engasjér lederne og medarbeiderne i en engasjerende – men nyttig – 3 timers workshop med Jon Morten Melhus for å øke energien i møtene og forbedre møterutiner og ­struktur.
Ta kontakt for uforpliktende informasjon om hvordan dere kan få mer effektive møter – og i tillegg gjøre dem enda mer inspirerende!

Illustrasjon fra filmen «12 edsvorne menn» med bl.a Henry Ford.