Seks gode grunner til hvorfor sjefen bør la deg le på jobben
Jon Morten Melhus etterlyser mer humor i arbeidslivet. Men da må lederne ta ansvar, forteller han i et intervju i LO-Media /Fri Fagbevegelse til journalist Jan-Erik Østlie.
(Illustrasjonsfoto: Google’s San Francisco-kontor. Foto: Erin Siegal)
– Humor er et lederansvar, sier siviløkonom og rådgiver Jon Morten Melhus. Forskning, konkrete erfaringer – og sunn fornuft har tatt han til det standpunktet.
– Det sies at en god latter forlenger livet. Forlenger en god latter også arbeidslivet?
– Ja, sånn er det, sier Jon Morten Melhus.
Han driver rådgivningsselskapet Humor & Lønnsomhet og hjelper virksomheter til å øke arbeidsglede, begeistring og prestasjonsnivå.
Seriøsitet
De to siviløkonomene Jon Morten Melhus og Trond Haugen har sammen skrevet bestselgeren «Latterlig lønnsomt», der de lanserer seks påstander om hvorfor humor er lønnsomt, basert på forskning, konkrete erfaringer – og sunn fornuft.
16.000 eksemplarer er boka solgt siden 2003. Og den er ifølge førstnevnte forfatter like relevant fortsatt.
Å få mer humor inn i arbeidslivet, er likevel lettere sagt enn gjort, mener Melhus.
– Humor har lav formell status i arbeidslivet. De fleste anser humor som useriøst, sier han.
Og jo lenger opp du kommer i konsernhierarkiene, desto mindre blomstrer latter og humor.
Melhus peker på at den vanlige forståelsen av begrepet «seriøs», er profesjonell eller alvorlig. Da passer det seg ikke med spøk og latter.
Siviløkonomen er mildt sagt uenig i dette.
– Du kan le så du griner, men likevel være profesjonell, sier han.
Eller for å si det med ordene til danske Piet Hein, han med de berømte «grukene»:
Den som kun tar spøk for spøk/
og alvor kun alvorlig/
han og hun har faktisk fattet/
begge deler dårlig.
Seks påstander om humor
Her er lista som grunngir hvorfor humor er bra på jobben:
1. Humor øker evnen til å takle kriser, problemer og usikkerhet.
2. Humor reduserer sykefraværet.
3. Humor øker organisasjonens prestasjonsnivå og læringsevne.
4. Humor i organisasjonen reduserer turnover.
5. Humor i organisasjonen øker innovasjon og kreativitet.
6. Humor i organisasjonen styrker den eksterne profilen
Trond Haugen/Jon Morten Melhus: Latterlig lønnsomt!, Gyldendal
Selvhøytidelighet
LO-Aktuelt viser Melhus stillingsannonsen der Kimek Offshore AS søker etter en selvstendig, serviceinnstilt og pålitelig kontormedarbeider – som i tillegg har «ekstremt tørr humor».
– Er dette vanlig?
– Ikke veldig, men det forekommer. Men sjekker du for eksempel Finn.no og dette nettstedets stillingsannonser, vil du finne mange artige annonser, sier han.
Melhus mener nemlig at humor er en viktig del av kulturen. Kimek er neppe en gravalvorlig og selvhøytidelig bedrift, påpeker han. For selvhøytidelighet er nemlig humordreper nummer én.
Sans for humor er en egenskap, ifølge Melhus – og i 18-19-årsalderen er folks humor stort sett satt. Skjønt, alle har muligheten til å utvikle humor.
Melhus poengterer dessuten at humor ikke er det samme som godt humør. Humor er en egenskap, godt humør en sinnsstemning.
Retten til en god sjef
Humor i arbeidslivet er for Melhus et lederansvar. Ledere trenger ikke sjøl være morsomme eller stand up-komikere, men de må tillate humor og legge til rette for det.
Melhus mener ikke at vi skal overse betydningen av faglig kunnskap, men understreker at hvordan vi fungerer sammen på jobben, er minst like viktig som det faglige.
– Du skriver i den 17 år gamle boka di at latteren er mangelvare i norsk arbeidsliv, gjelder dette fortsatt?
– Ja, men vi har kanskje fått litt større bevissthet om dette i dag enn tidligere.
Sunn og usunn humor
Melhus forteller at det er tre grunner til at folk slutter på en arbeidsplass: Dårlig lønn, oppgaver du ikke trives med eller dårlig arbeidsmiljø. Alt dette kan en leder gjøre noe med.
Melhus mener at skal du lykkes på en arbeidsplass, er trygghet stikkordet. Det er aller viktigst.
– Høy turnover er i stor grad et tegn på dårlig ledelse, sier han.
Humor er altså et virkemiddel for å skape et godt, trygt og begeistret arbeidsmiljø. Men humor er også skummelt. Og langt fra entydig.
Melhus skiller mellom sunn og usunn humor. Gode eksempler på sunn humor er sjølironi og galgenhumor – eller humor der du ler med andre.
Å le av andre derimot, det er – dersom ikke miljøet er ekstremt trygt – et eksempel på usunn humor.
Skjønt, en type satire der du bare spøker med og ler av maktpersonene – de som er større og mektigere enn deg – kan få passere nåløyet. Mens svakere grupper skal du generelt være varsom med å lage humor av.
Mer fleksitid for statsansatte under koronakrisen
– Og hvis en annen person ikke syns det er morsomt å bli spøkt med, så la det være. Er utgangspunktet at du skal ta andre, er du på ville veier, sier han.
Tenn følelsene!
Så fins det arbeidsplasser hvor humor og latter stort sett er fraværende. Hva gjør Melhus da, han som ofte holder foredrag og workshop for ulike arbeidstakere?
Jo, han starter med å fortelle så morsomt og humoristisk som mulig om hva humor er. Han drar fram eksempler på morsomme ting som kan gjøres. Og folk ler og får kjenne på hva latter er.
Og skulle det være en leder eller to til stede, passer han å nevne lønnsomhetsargumentet også – at humor på jobben lønner seg økonomisk.
At det må bli litt prøving og feiling, har han full forståelse for – det viktigste er å applaudere forsøket. Samtidig mener han at humor og latter ikke er løsningen på alt.
Du må ikke «le bort» det du holder på med. Og egne latterkurs har Melhus liten sans for.
– Du må tenne følelsene hos folk. For humor handler om patos og skal skape et engasjement.
Han skjønner at folk kan ha en dårlig dag, det kan være mange gode grunner til det. Men det er ingen menneskerett å være sur, påpeker Melhus.
– Du kan bestemme deg for å smile på jobben, være hyggelig mot dine kolleger, sier han.
Tekst og foto: Jan-Erik Østlie, LO-Media /Fri Fagbevegelse
