Hva om, og jeg vet at dette høres sprøtt ut, vi kommuniserer med de ansatte © 123RF.com ID24368668.jpg
|

Lederen er aldri smartere enn summen av sine medarbeiderne.

«I 25 år har dere betalt meg for hendene mine. Dere kunne fått hjernen min gratis på kjøpet. Men dere spurte aldri,» sa en av fabrikkarbeiderne til Jack Welch, den legendariske toppsjefen i General Electric. Welch gjennomførte en unik snuoperasjon i industrigiganten ved endelig å involvere og spørre medarbeiderne om deres forbedringsforslag.

– Når du er en individuell bidragsyter, prøver du å komme opp med alle svarene, skriver Welch i sin bok «Winning». – Det er jobben din å være en ekspert, den beste på det du gjør, kanskje til og med den smarteste personen i rommet. Men når du er leder, er jobben din å ha alle spørsmålene. Du må være fullstendig komfortabel med å se ut som den dummeste personen i rommet. Hver eneste samtale du har rundt en beslutning, et forslag eller informasjon fra markedet, må preges av at du som leder spør «Hva hvis..?», «Hvorfor ikke..?» eller «Hvorfor er det slik?»

«Uansett hvilke resultater du har oppnådd, var det noen som hjalp deg.«

– Althea Gibson (1927–2003), en av tidenes beste tennisspillere

Adm dir / CEO General Electric Jack Welch
Jack Welch, tidligere adm. dir. / CEO General Electric

De fleste medarbeiderne kommer ikke med forslag til forbedringer på jobben av to grunner: De føler de ikke kan, og de er ikke blitt spurt.

Jack Welch forteller at dette gikk opp for ham for alvor på slutten av 80-tallet. GE arrangerte egne samlinger for ledere på GEs eget opplæringssenter. I løpet av disse samlingene ble han stilt en mengde detaljerte spørsmål fra alle retninger om drift som absolutt burde vært løst lokalt.

Det kunne være spørsmål som «Hvorfor får kjøleskapselskapene alle nye investeringer når det er selskapene som produserer vaskemaskiner som lider av manglende investeringer? Hvorfor flytter vi monteringslinjen for flymotorene til Durham når vi kan gjøre det her i Evandale?» Welch spurte: «Hvorfor spør dere ikke sjefene deres om dette?» De svarte: «Jeg kan ikke spørre sjefen om dette, jeg ville blitt drept.» «Hvorfor kan du spørre meg?» «Fordi vi føler oss anonyme her på opplæringssenteret.»

– Etter et års tid med denne type erfaringer fra opplæringssenteret så vi at en grundig forandring måtte til, forteller Welch i sin bok «Winning». – Vi måtte lage en kultur i hele organisasjonen hvor alle ledere og medarbeidere fritt kunne snakke ut og komme med forslag til forbedringer, slik vi opplevde at de gjorde på vårt eget opplæringssenter i Crotonville.

– Så «The Work-Out Process» ble født. 30 til 100 ansatte pleide å komme sammen med en facilitator fra utsiden for å diskutere hvordan vi kunne gjøre ting bedre, og hvordan vi kunne eliminere noe av byråkratiet og veisperringene som hindret forbedringene. Sjefen skulle være til stede og forklare bakgrunnen for Work-Out’en. Han skulle love to ting: Si ja eller nei umiddelbart og på stedet til 75 prosent av forslagene som kom ut av samlingen. De øvrige 25 prosent skulle han svare på innen 30 dager. Deretter reiste sjefen, og kom først tilbake på slutten av samlingen. Titusener av slike Work-Outs ble gjennomført de neste årene. Prosjektet med Work-Outs førte til en eksplosjon i produktivitet. Alles tanker og forslag ble ført inn i prosessen. En middelaldrende maskinarbeider på en av Work-Out’ene snakket på vegne av tusener da han sa til meg: «I 25 år har dere betalt meg for hendene mine. Dere kunne fått hjernen min gratis på kjøpet.»

– Endelig – på grunn av Work Out-prosessene – fikk vi tilgang til begge typer kompetanse, både hender og hjerner. Faktisk førte Work-Out-prosjektet til en av de mest gjennomgripende forandringer i GE i min tid. For det store flertallet av ansatte forsvant kulturen med at «sjefen vet alt». Det er åpenbart at noen har bedre ideer enn andre, noen er smartere eller mer erfarne eller mer kreative enn andre. Men alle burde bli hørt og respektert. Dine medarbeidere ønsker det, og du som leder trenger det, avslutter Welch.


Althea Gibson (1927–2003) er en av tidenes beste tennisspiller og vant 11 Grand Slam-turneringer, både Wimbledon og US Nationals (forløperen til US Open). Hun var den første afroamerikaneren som vant en Grand Slam-tittel. 43 år senere gjentok Serena Williams bragden, etter å ha fått gode råd fra Gibson. Hun var også en fremragende golfer og den første svarte som deltok i Women’s Professional Golf Tour.


Klikk her for en forpliktende forespørsel om foredrag/workshop om begeistringsledelse, involvering og medarbeiderbegeistring!

Artikkelen har hentet inspirasjon fra bøkene
«Lure ledere – om begeistringsledelse» av Trond Haugen og Jon Morten Melhus
og «Winning« av Jack Welch

Illustrasjonen: © 123RF.com ID24368668

Similar Posts