”Nå må du være fornuftig, da!”
Eller: ”Business is entertainment”
Av Jon Morten Melhus
Forleden sa en seksåring til meg: ”Mamma synes alltid jeg tegner så fint, til og med når jeg bare klusser på arket.”
Men når barna blir 10-11 år erstatter foreldrene denne positive bestyrkning av all lek og kreativitet til et gjentagende mas om å være fornuftig og gjøre alt ”riktig” og nyttig.
Arbeidslivet var til langt ut på åttitallet nesten utelukkende fornuftsbasert i ledelse og motivasjon av medarbeidere. Motivasjonssystemene var bygget rundt lønn og titler, og kanskje drømmen om et hjørnekontor med møtebord. Og det fungerte bra.
Men globalisering, profesjonelt eierskap og effektivitetsjag har etter hvert fjernet mye av det grunnleggende sosiale ansvaret for ansatte og omgivelsene fra bedriftenes dagsorden (såfremt det ikke ”selger” markedsmessig, da, i form av CSR – Corporate Social Responsibility). Og dermed er de ansattes lojalitet redusert tilsvarende: «Jeg blir i denne jobben bare så lenge lønn, arbeidsoppgaver, arbeidsmiljø og trivsel er bra, – hvis ikke, slutter jeg.” Antall utdelte gullklokker for lang og tro tjeneste i det tredje årtusens andre tiår vil neppe overstige antall år Donald Trump har igjen president.
For tre decennier siden var det fortsatt store rasjonaliseringsgevinster å hente innenfor teknologi, logistikk, innkjøp, finans, etc. Atten år etter millenniumsskiftet er disse områdene i stor grad maksimalt effektivisert. Nå er medarbeidernes motivasjon og inspirasjon det siste feltet av betydning som kan øke effektivitet og produktivitet.
Mange bedrifter og organisasjoner innser at det må mer til enn pekuniære lokkemidler for å entusiasmere arbeidstagerne. På seminarer på åttitallet var medarbeiderne fornøyd dersom de utover de faglige foredragene fikk middag og gratis bar. Når blir det murring om seminaret ikke omfatter rappellering, standup-komiker under middagen og blott til lyst-foredrag av Himalaya- eller Sydpol-farere. Underholdningsindustrien er en av verdens raskest voksende og er i ferd med å erobre det tidligere så fornuftige arbeidslivet.
På jobben lever vi ikke lenger av fornuft og brød alene. Du bygger ikke bedriftskultur i det 21. århundre med rasjonalitet, strikt arbeidstid og arbeidsinstrukser. Den leder som fortsatt tror det, vil bli mer overrasket enn om Burberry-skjerfet hans hengte seg opp i flytoget under en fredelig landtur i Gjerdum. Nå arbeider vi ikke av plikt, slik Martin Luther har instruert oss, men av lyst. Da holder det ikke med fri bar én gang i året.
Vi vil ha det trivelig og moro hver dag.
Og det lønner seg for bedriften.
Bevisst bruk av humor og begeistring skaper en varm, inkluderende og innovativ organisasjonskultur som gir direkte utslag på bunnlinjen, med betydelig økt produktivtitet og kunde-/brukerlojalitet. Og det underlige er at motiverte medarbeidere kan jobbe bedre og mer effektiv – men med lavere sykefravær! Les mer om resultatene av begeistringsledelse og entusiastiske medarbeidere i Begeistringsbarometeret fra TNS Gallup/Kantar og Humor & Lønnsomhet her.
Selvsagt vil ikke virksomheter lykkes om de slurver med kvaliteten på varer eller tjenester, strategi, økonomistyring, markedsføring, IT eller logistikk. Dette er nødvendige, men ikke tilstrekkelige suksessfaktorer. Uten en topp motivert og entusiastisk gjeng er det lett for konkurrenten å få det ørlille forspranget som er alt den trenger for å gjøre din virksomhet til en taper. Og da har dine ansatte det enda mindre morsomt på jobben.
Det er faktisk forbausende mye sannhet i Stig og Stein Idélaboratoriums uttrykk: ”Når vi ler, tjener vi penger”.
Jon Morten Melhus er blant de fremste rådgivere og foredragsholdere i Norge når det gjelder betydningen av begeistring og begeistringsledelse for å skape gode resultater i offentlige og private kunnskapsvirksomheter. Han er utdannet siviløkonom fra NHH og har hatt lederstillinger i Den Norske Opera, Radio 1, «Mot i Brøstet», Stig og Stein Idélaboratorium AS m.m. og har også erfaring som entertainer. Hans bøker om begeistring og begeistringsledelse har solgt i nærmere 50 000 eksemplarer.
