Blir RBK-trenere plutselig idioter etter halvannet år?
Ansvaret for RBKs problemer de siste syv årene ligger hos klubbens styrer, de åtte personene under ledelse av Ivar Koteng og deretter Cecilie Gotaas Johnsen, ikke hos de åtte trenerne fra Kåre Ingebrigtsen frem til i dag.
Kronikk i Adresseavisen 18.10.2024 av Jon Morten Melhus og Morten Eriksen-Deinoff, forfattere av boka «Fiks Fotballen»
Når fremtidsmulighetene skal diskuteres på Adressas arrangement «Rosenborg – Tilbake på vinnersporet?» 22. oktober, bør det fokuseres mindre på trenerne og mer på styrets kompetanse.
I vår bok «Fiks fotballen» intervjuet vi 40 av Norges ledende fotballprofiler (ja, Nils Arne Eggen også) for å finne forklaringer på hvorfor fotballstyrer ofte tar dysfunksjonelle beslutninger som skader klubben, og hvordan de kan unngå dem. Her følger fire råd til styret i RBK.
Blir RBK-trenere plutselig idioter etter halvannet år? Styret ansatte Horneland, Hareide og Rekdal, og de forsvant etter henholdsvis 16, 15 og 18 måneder. Et styre som gjør så dårlige rekrutteringsjobber, bør seriøst vurdere å sparke seg selv. Gjennomførte styret dybdeintervjuer og adferdsanalyser av kandidatene, eller baserte de seg på medieoppslag, rykter og synsing? Trodde de at trenernes suksess i andre klubber, med annen spillestil, spillerstall, økonomi og organisasjon, automatisk kunne overføres til Rosenborg? Vurderte styret kostnadene ved en brå sparking av treneren: Den avgående treneren krever en dyr sluttpakke for å gå, den nye treneren kan dikterte sine vilkår overfor en presset klubb og vil normalt kreve endringer i spillestallen og kjøp av nye spillere.
Styretips 1: Gjør en profesjonell ansettelsesprosess, inkludert en intern kultur- og miljøanalyse, for å sikre at det ansettes en treneren som passer inn i klubben og kan samarbeide godt om mål og utfordringer med den eksisterende organisasjonen.
Vet styret i RBK at det ikke lønner seg å sparke treneren? Bedriftsøkonomisk Institutt sammenlignet klubber som gjorde det dårlig over en periode og sparket treneren, med klubber som gjorde det like dårlig og ikke sparket treneren. De som sparket treneren, opplevde at det gikk litt bedre i de fem neste kampene. Men i klubbene som ikke sparket treneren, skjedde akkurat det samme. På litt lengre sikt gjorde lagene som sparket treneren det faktisk dårligere enn de som holdt fast ved sjefen. I løpet av 15 kamper fikk klubbene som beholdt treneren 2,87 flere poeng enn de som sparket ham, viser studien.
Den manglende effekten av å sparke treneren bekreftes i en studie av den spanske serien, La Liga. I sammenlignbare sportsgrener som amerikansk fotball, basketball og ishockey, fører heller ikke bytte av trener til bedre resultater.
Styretips 2: Ikke spark treneren før dere har en kandidat som med stor sannsynlighet er betydelig bedre enn den nåværende.
Troen på at den gamle trenerens magi har tatt slutt, og at en annen trener vil komme med en ny, velfungerende tryllestav, er utbredt i fotballen. Men tryllestaver finnes bare i eventyr. Det tar fire-fem år å bygge et suksesslag. Et styre som ikke erkjenner dette, mangler grunnleggende kompetanse i å lede en millionbedrift. Hvis RBK-styret likevel ikke visste dette, kunne de bare kikket tilbake på klubbens egen historie: Nils Arne Eggen var nær ved å få sparken etter tre år på grunn av dårlige resultater. Men styret lot ham få litt lengre tid, og fra år fire ble det fotballhistorie. Kåre Ingebrigtsen fikk fire år og vant tre seriemesterskap og to cupmesterskap. Kjetil Knutsen brukte fire-fem år på å lede Bodø/Glimt til seriegullet i 2020. Jürgen Klopp har hatt mer enn seks år i hver av de tre klubbene han ledet. Alex Ferguson, som også holdt på å miste jobben etter tre år, hadde 27 år i Manchester United, og Arsène Wenger ledet Arsenal i 22 år. Langsiktighet lønner seg.
Styretips 3: Legg en langsiktig fireårsplan som inkluderer sportslig, økonomisk og organisatorisk utvikling, ledet av «firerbanden» styreleder, daglig leder, sportslig leder og hovedtrener, og involver medarbeiderne i prosessen. Hold dere til planen, spesielt i dårlige tider, hvor det er stort press fra media og supportere.
Nils Arne Eggen kalte sin bok «Godfoten», med postulatet «Spill hverandre god». Men deler av styret glemte disse RBK-verdiene da de var misfornøyd med Ingebrigtsen, og styremedlemmer sjikanerte ham med SMS-er til og med under kampene: «Tilbake til gamle synder. Fælt å se på.» Den opprivende oppsigelse av Ingebrigtsen og rettssak for åpent kamera var et omdømmemessig lavmål innen norsk fotball. Fra å «spille hverandre god» utviklet klubben en ekskluderings- og mobbekultur.
Når grunnleggende verdier ved internkulturen ikke lenger etterleves, åpner det for fraksjoner, renkespill og konflikter som er ødeleggende for trivsel, samarbeid – og resultatene: Rosenborg har ikke gjort det så dårlig siden 2012 som etter 2018 og de fire treneravskjedigelsene.
Fotballsektoren lider under et oppsiktsvekkende resonnement:
1. Når det går dårlig, er det én mann – treneren – som har skylden (selv om han kanskje ble genierklært i fjor).
2. Å få laget på fote igjen er det bare én mann som kan klare: en ny trener.
Men slik er det ikke, treneren er bare én person blant cirka 150 ansatte i Rosenborg. Det er summen av alle og samspillet mellom dem som skaper suksess.
Styretips 4: Gjør en grundig intern verdiprosess som involverer alle ansatte om hva slags kultur og miljø RBK bør ha, slik at alle føler eierskap og det blir mindre rom for kroksnakking og fraksjoner.
Lykke til med å skape tillit, begeistring og gjenreise fotballkjempen Rosenborg!