De 8 typene «vanskelige» kolleger
( – og passiv-aggressive er de absolutt verste.)
Å måtte jobbe med frustrerende mennesker er ganske enkelt en del av livet. Du kan ikke unnslippe dem. Men du trenger heller ikke å smile tappert og holde ut som om du ikke har noe valg.
1. Passiv-aggressive
er de absolutt verste på denne listen, fordi det er flest av dem på en arbeidsplass. Gjennom passiv aggresjon lar de sinnet sitt få utløp, men på en indirekte måte. Selv om de er uenige, later de som om de vil hjelpe kollegene sine, og hevner seg passivt ved å la være å følge opp det som er avtalt. Eller de bruker indirekte metoder for å uttrykke tankene og følelsene sine, så intensjonene deres aldri er helt klare.
2. Den usikre sjefen
kan være en mikromanager som driver deg til vanvidd med kontinuerlig detaljstyring og paranoid innblanding og stiller kritiske spørsmål ved alt du gjør. De kan også med overlegg skade karrieren din hvis de oppfatter deg som en trussel.
3. Pessimisten
peker hele tiden på alle måtene noe kan feile på. Noen ganger virker det som om de aldri kan finne noe positivt å si.
4. Offeret
er en småparanoid pessimist som føler at alle er ute etter å ta dem. De tar ikke ansvar for handlingene sine, og de vil raskt peke mot andre når ting går galt.
5. Besserwisseren
er overbevist om at de er den smarteste personen i rommet, de tar all møtetid og har ingen betenkeligheter med å avbryte andre. De informerer deg velvillig, ubedt og selvsikkert om hva som er riktig, selv om de tar fullstendig feil.
6. Den forurettede
er den som har ofret masse på veien og mener derfor at de virkelig har fortjent å nå toppen – bare for å trakassere og plage de som er under dem. Det kan være en seniorkollega som du forventer skal være en mentor, men som ender opp med å gjøre livet ditt surt i stedet.
7. Den partiske
forsvarer – bevisst eller ubevisst – sitt syn med mikroaggresjoner som ironi og sarkasme. Uansett hva de tror hensikten er med disse kommentarene, er oppførselen deres upassende og skadelig.
8. Den taktiske streberen
er kun fokusert på å fremme sin egen karriere – og på din bekostning. Å involvere seg i kroksnakking og jobbsladder er iblant uunngåelig, men denne personen, besatt av sine ambisjoner, har dette som sentralt virkemiddel for å klatre oppover, med en brent jords- og ta-ingen-fanger-tilnærming for å nå målene.
Hvordan håndtere type 1, de med passiv-aggressiv atferd på jobb?
Da Harvard-forsker Amy Gallo gjorde research til sin bok «Getting Along», identifiserte hun disse åtte typene vanskelige kolleger. Forutsetningen for å kunne håndtere disse irriterende kollegene er å vite nøyaktig hva slags person du har å gjøre med.
– Passiv-aggresjon er en av de mest frustrerende atferdene jeg ser på kontorer, skriver Gallo, fordi det kan være så vanskelig å identifisere og rydde opp i. Men det er noen tips du kan bruke for å dulte kollegaen din til å samhandle med deg på en mer konstruktiv og og grei måte.
1. Ikke karakteriser dem som «passiv-aggressive».
«Slutt å være så passiv aggressiv!» er en påstand som bare vil gjøre ting verre – selv om det stemmer. Gallo skriver at hun ville blitt utrolig overrasket dersom den passiv-aggressive kollegaen din svarte: «Ja, du har helt rett! Jeg skal slutte med det!» Det er mer sannsynlig at denne oppfordringen vil gjøre at de blir enda mer aggressive og går enda mer i forsvar, noe som ytterligere vil redusere mulighet for positiv kommunikasjon.
2. Fokuser på innholdet, ikke leveringen.
Fokusér på den virkelige bekymringen eller problemet som er skjult bak de skarpe kommentarene. Før du reagerer på en passiv-aggressiv kommentar, spør deg selv: Hva er den underliggende tanken de prøver å formidle? Mener de at måten du driver et prosjekt på ikke fungerer? Eller er de uenige i teamets eller virksomhetens mål?
Hvis du kan fokusere på den virkelige bekymringen eller spørsmålet som er skjult under den sarkastiske kommentaren, kan du finne en måte å løse det egentlige problemet deres på en måte som fungerer for alle.
3. Finn ut hva som er viktig og driver personen.
Sannsynligvis kan du fortsatt ikke helt forstå hva kollegaen din ønsker. Men bruk litt tid på å tenke på mulige forklaringer. Akkurat som under forhandlinger, vurder den andre personens interesser. Hva er viktig for dem? Hva ønsker de å oppnå?
Foreta så det psykologiprofessor Gabrielle Adams kaller «hypotesetesting»: Spør – respektfullt og uten å dømme – om hva som skjer. Du kan si: «Jeg har lagt merke til at du ikke har svart på e-postene mine. Er det noe galt?»
4. Sett fokus på det som skjer.
Med denne taktikken er det best å holde seg til fakta – de tingene du vet sikkert – uten følelser eller overdrivelse. For eksempel: «Du sa at du ville hjelpe til med dette prosjektet, og du har ikke blitt med på de tre møtene vi har hatt så langt. Du svarte heller ikke på e-posten jeg sendte forrige uke om neste trinn.»
Forklar deretter hvordan handlingene deres påvirket deg: «Jeg er skuffet og stresset fordi jeg ikke er i stand til å gjøre alt arbeidet selv, og jeg hadde håpet å få hjelp fra deg.»
Til slutt, den vanskelige delen: Kom med en enkel forespørsel. «Hvis du fortsatt er interessert i å hjelpe, og jeg håper du er det, vil jeg gjerne at du deltar på møtene. Hvis ikke, må jeg vite det slik at jeg kan finne en alternativ løsning.»
Amy Gallo skriver for Harvard Business Review og er vert for HBRs «Women at Work»-podcast. Hun er forfatteren av «Getting Along: How to Work with Anyone (Even Difficult People)» og «HBR Guide to Dealing With Conflict». Følg henne på Twitter @amyegallo.
Les hele HBR-artikkelen her.
