Hvorfor gode samtaler er viktigere enn du tror

I den utmerkede podcasten Psyk deg opp snakker psykolog og siviløkonom Henning Bang med psykolog og podcastvert Haakon Rydning om noe vi alle driver med hver eneste dag – men som vi kanskje tar litt for lett på: hvordan vi snakker sammen.

For gode samtaler er ikke bare hyggelig småprat, sosial pynt eller noe vi driver med når kalenderen har et hull. De er selve limet i relasjoner, samarbeid, ledelse, parforhold, terapi, team og familieliv.

Kvaliteten på samtalen påvirker kvaliteten på resultatene. Dårlige samtaler gir dårligere beslutninger, mer konflikt, mindre læring og svakere relasjoner. Gode samtaler skaper forståelse, trygghet, utvikling og bedre samarbeid.

Og kanskje enda viktigere: Gode samtaler påvirker livskvaliteten vår. Vi mennesker er relasjonelle vesener. Vi trenger tilhørighet, mening og kontakt med andre. Og relasjoner leves i stor grad gjennom samtaler – i hvordan vi lytter, svarer, spør, avbryter, bekrefter, utfordrer og forsøker å forstå.

Den gode samtalen handler ikke om å være enig

En av de viktigste misforståelsene om gode samtaler er at de må være behagelige, harmoniske og friksjonsfrie. Det må de ikke.

Tvert imot oppstår virkelig gode dialoger ofte når vi møter mennesker som ser verden annerledes enn oss. Folk som mener noe annet, prioriterer noe annet eller tolker situasjonen på en helt annen måte enn vi gjør.

Utfordringen er ikke uenigheten i seg selv. Utfordringen er hvordan vi er uenige.

Det handler ikke om å vinne samtalen. Det handler om å bruke samtalen til å forstå mer enn vi gjorde før.

Kjøtthuefaktoren

Henning Bang bruker et herlig presist begrep: kjøtthuefaktoren.

Det beskriver den skjulte devalueringen som kan ligge under en uenighet. Det er ikke nødvendigvis ordene alene som ødelegger dialogen, men underteksten i ansiktsuttrykket, stemmeleiet, kroppsspråket eller formuleringene.

Setningen «jeg er uenig med deg» kan sies på en måte som egentlig betyr:

Da er dialogen i ferd med å ryke. For i det øyeblikket den andre opplever seg nedvurdert, går samtalen lett over i forsvar, angrep, tilbaketrekning eller stillhet.

Hvorfor samtaler blir vanskelige

Bang viser til Amy Edmondson og Diana McLain Smiths artikkel Too Hot to Handle, der de peker på tre forhold som ofte gjør samtaler krevende.

Det første er at vi kan ha ulike interesser. Du vil én ting, jeg vil noe annet. Du ønsker lønnsøkning, jeg sier at budsjettet ikke tåler det. Da blir samtalen fort mer ladet.

Det andre er at vi kan ha ulike verdier. Når vi opplever at den andre står for noe som bryter med våre grunnleggende verdier, trigges vi sterkere.

Det tredje er at vi kan ha ulike virkelighetsoppfatninger. Vi er ikke bare uenige om hva vi bør gjøre – vi er uenige om hva som faktisk er sant. Da blir dialogen ekstra vanskelig.

Fem kjennetegn på god dialog

Dialog er ikke debatt

Debatt handler ofte om å vinne, overbevise eller forsvare et standpunkt. Dialog handler om å forstå, lære og undersøke.

Derfor blir mange politiske debatter lite dialogiske. Målet er sjelden felles læring. Målet er ofte å vinne tilslutning, få applaus eller få motstanderen til å se svak ut.

I arbeidslivet trenger vi selvsagt tydelige meninger. Men vi trenger også noe mer krevende: mennesker som både tør å si fra og klarer å lytte.

Relasjonen avgjør hvor ordene lander

Hvor mye uenighet en relasjon tåler, avhenger av hvor robust den er. I en trygg relasjon tåler vi mer direkte språk, mer humor og mer friksjon. I en utrygg relasjon kan selv små kommentarer oppleves som angrep.

Den edle kunsten å ta tur

Mot slutten peker Bang på noe hverdagslig, men helt avgjørende: Gode samtaler krever turtaking.

Vi kjenner alle de dårlige samtalepartnerne. Monologen, som bare snakker. Intervjueren, som bare spør. Debattanten, som bare angriper. Pleaser-en, som bare nikker.

Den gode samtalen er mer som en dans. Jeg snakker, du lytter. Du snakker, jeg lytter. Vi bygger videre på hverandre.

Hva med deg?

Nesten alle kan være gode samtalepartnere. Men nesten alle kan også bli dårlige, avhengig av situasjonen, relasjonen og hva som trigges i oss.

Derfor er spørsmålet ikke bare om andre lytter godt nok til deg. Det er også: Hvordan har du vært som samtalepartner i dag?