Sunn eller usunn humor?

Humor er ikke bare humor. I sosiale og jobbmessige sammenhenger må vi skille nøye mellom sunn og usunn humor.

Av Jon Morten Melhus

Sunn humor

Den sunne humoren i form av selvironi, komikk, galgenhumor og den absurde humoren som bare er blott til lyst, har en positiv sosial virkning. I en virksomhet vil denne humoren kunne redusere stress, skape sosial trygghet og øke arbeidsgleden.

Når vi bruker sunn humor, ler vi med hverandre. Galgenhumoren handler om den fortvilede avstanden mellom den håpløse situasjonen vi er i, og der vi ønsker å være. Den har ikke brodd mot noen enkeltpersoner. Selvironien, som også hører inn her, er avvæpnende og skaper åpenhet fordi vi avdekker svakheter ved oss selv.

Den sunne humoren har blant annet den interessante virkningen at den blokkerer for sinne – det er vanskelig å være sint hvis vi greier å le av situasjonen. Og dermed vil vi angripe problemstillingen langt mer konstruktivt enn om vi bare lar urinstinktene fyre opp under primitive hevn- og vendetta-aktiviteter.

De fleste har erfart at bak rattet i trafikken dukker neandertaleren i oss forunderlig raskt opp. De som kjører saktere enn oss, er idioter, og de som kjører fortere, er villmenn. Vi hisser oss opp over at det ikke er andre enn oss selv som kjører normalt, og så begynner hasardiøse forbipasseringer – eller aggressive markeringer med den lengste fingeren til de som kjører forbi oss. Alt vi lærte om trygg trafikk og forsiktighet i trafikken, er som blåst bort. Men prøv å le – om enn kanskje litt oppgitt – over alle tullingene i trafikken og la bilen bringe deg frem i det tempo trafikken bestem- mer. Da beholder du distansen og kjøligheten i vurderingene, og sannsynligheten for nærkontakt med UP eller nærmeste sykehus er betydelig redusert.

Usunn humor

Den usunne humoren, – ironi, satire, sarkasme, parodi og «practical jokes» som oppfattes ubehagelig eller nedverdigende av den eller de det går ut over, –har derimot en negativ sosial virkning.

Med den usunne humoren ler vi av andre. Mange er stolte av at de selv, eller noen de kjenner, er gode til å sette opp såkalte practical jokes. Et par kollegaer lurer en kollega mandag morgen til å tro at han har fått sparken. Når de ti minutter senere går inn og sier «Tulla!!», så synes ikke den «sparkede» kollegaen dette var særlig morsomt, spesielt ikke utrygge tider som dette. «Har du ikke sans for humor?» spør spøkefuglene oppgitt – men det som var humor for spøkefuglene, var ikke humor for den det gikk ut over. Spøkefuglene lo av og ikke med offeret.

Ironi er det motsatte av det man faktisk mener. Ironi betyr egentlig å forstille seg og skaper nesten alltid avstand, den skaper aldri nærhet. Fordi ironien gir doble signaler – jeg sier én ting, men mener det motsatte – sitter mottakeren igjen med en usikkerhet: Hvor mye humor og hvor mye realitet var det i denne doble kommunikasjonen? Ironi er ofte humor på bekostning av en annen person i nærvær av en tredje.

Enda mer aggressiv er sarkasmen, som gjerne kommer i form av en spydig og ydmykende bemerkning. Sarkasme kommer fra et gresk ord som betyr «å rive ut kjøtt med tennene». I miljøer med mye sarkasme blir folk engstelige og vokter seg vel for ikke å si noe uoverveid som kan oppfattes som dumt. Resultatet blir en lite leken, kreativ og trygg atmosfære.

Usunn humor er lettvint fordi det er enkelt å finne feil hos andre. Og sliter vi med mindreverdighetskomplekser eller misunnelse, føler vi oss bedre når vi har trykket ned de vi føler oss små i forhold til. Internt i en gruppe eller organisasjon vil en slik humor skape splittelse og intriger og være ødeleggende for samhold, trygghet og kreativitet. I virksomheter som har mye av denne harde humoren, er det vanskelig, ofte umulig, å skape en inkluderende og varm organisasjonskultur.

Når usunn humor strekkes langt og retter seg mot enkeltpersoner eller grupper av personer over tid, går det over i mobbing.

«Shared laughter creates a bond of friendship. When people laugh together, they cease to be young and old, teacher and pupils, worker and boss. They become a single group of human beings.»
              – W. Lee Grant

«Aggressiv humor stimulerer stoffer i kroppen på samme måte som når vi forbereder oss til kamp eller flukt. Blodårene trekker seg sammen, hjertet slår fortere og blodtrykket stiger,» sier overlege Stein Tyrdal, som blant annet startet Nordisk Selskap for Medisinsk Humor.
Han påpeker også at det viktigste for en sjef som bruker humor, er
at det skjer på en inkluderende måte. Avsenderen av humoren må alltid spørre seg: Har jeg sympati for mottakeren? I så fall kan han være ganske sikker på at den sympatien kommer gjennom, både via humoren og kroppsspråket. Men har han ikke sympati, er det store muligheter for at formidlingen også blir usympatisk. Derfor skal en leder være påpasselig med hva slags kommunikasjonsform han bruker overfor ulike mennesker i organisasjonen. Ellers kan han ufrivillig og ubevisst komme til å bruke usunn humor og oppnå det motsatte av det som var hensikten.

A Serenity Prayer for the Stressed:
«Grant me the serenity to accept the things I cannot change,
The courage to change the things I cannot accept,
And the wisdom to hide the bodies of those people I had to kill today because they pissed me off.»
        – Dr. Bill Emener

Det samme kan skje når vi er slitne og har lite overskudd. En fleipete bemerkning kan plutselig komme ut langt mer syrlig og ubehagelig enn vi egentlig hadde tenkt, og skape avstand i stedet for nærhet og vennlighet. Derfor skal du være bevisst når du bruker humor. Selv om det er et sosialt vidundermiddel, er det et krevende vidundermiddel.

Humor er altså ikke alltid latterlig lønnsomt
Usunn humor skaper avstand, utrygghet og – drevet langt nok – depresjoner og sykdom, mens sunn humor er inkluderende og skaper tilhørighet, nærhet, trygghet – og lønnsomhet.Les mer om dette i «Latterlig Lønnsomt» eller hør Jon Morten Melhus fortelle om dette i foredragene «Humor & Kreativitet: Latterlig Lønnsomt» og «Begeistringsledelse».