Snille mennesker har bedre liv, viser forskning

Nå er det vitenskapelig bevist: Snille og rause folk har det bedre med seg selv.

– Det ligger i menneskets natur å være snille, fordi det hjelper oss å oppnå kontakt med andre og bestemmer hvilke relasjoner vi får, sier professor Claudia Hammond til avisa The Guardian.

En britisk studie med 60.000 deltagere fra 144 land viser at personer som både gir og mottar vennlige komplimenter og andre positive gester, opplever bedre livskvalitet og tilfredshet, skriver NRK.no

– Vennlighet er faktisk en form for egoisme, fordi det får oss til å føle oss bra, forklarer Hammond. – Vi vet fra hjerneforskning at vennlighet gir oss en varm og god følelse idet handlingen er utført. Det å vite at du er en snill person og bryr deg om andre, gjør godt. Og vi ønsker å ha det bra med oss selv.

Den norske forskeren og psykologen Hallgeir Sjåstad, bekrefter funnene:

– De som oftere er til hjelp for andre og som oftere tenker over hva de faktisk er takknemlige for, er i gjennomsnitt lykkeligere og mer tilfreds med livet enn egoistiske og utakknemlige mennesker – satt på spissen.

– Det er godt dokumentert at det er en positiv sammenheng mellom livskvalitet, hvor sjenerøs og snille man er med andre og hvor takknemlig man er for den hjelpen man selv får, sier Sjåstad til NRK.

Studien viser også de som mente velvilje var viktigere enn makt og prestasjon, var også mer villige til å gi av seg selv.

Kvinner rapporterte oftere at de oppfattet seg selv som snille, sammenlignet med menn. Men totalt sett hadde ikke kjønn noen spesiell betydning for resultatene. Det handlet mest om personlighet.

Men om dette er så bra for oss, hvorfor er vi ikke da bare snille og gode hele tiden?

Det er ikke så enkelt å forklare hvorfor noen er snillere enn andre, selv om mye er avhengig av personlighet.

– Selv når man har et oppriktig ønske om å bli et bedre medmenneske, finnes det likevel noen praktiske begrensninger som kan holde oss tilbake, sier Sjåstad, fordi snillhet i hverdagen krever en aktiv prioritering og har en viss kostnad – i form av av tid, penger eller energi.

Man forstår ikke hvor mye det betyr for andre

En annen del av forklaringen er at vi undervurderer hvor stor betydning det vil få for andre mennesker dersom vi gjør en innsats, forklarer psykologen.

– Flere studier viser denne type effekter: Et ektefølt «takk» eller en hjelpende hånd betyr ofte mer for mottaker enn det avsender hadde trodd på forhånd.

– Snakk med fremmede

Ikke alle tør utføre vennlige handlinger i frykt for at handlingen kan bli feiltolket av andre, sier professor Claudia Hammond.

Deltagere som oppga at de var utadvendte og svarte at de ofte var åpne for nye ting, rapporterte også at de både ga og mottok mer vennlighet.

Det samme gjorde folk som oppga at de ofte snakket med fremmede.

– Dette kan rett og slett handle om selvtillit. Det er en egenskap man trenger for å tilby vennlighet. Man må tåle at et eventuelt tilbud kan bli avvist.

Les hele artikkelen på NRK.no

Vil du vite mer om hvordan raushet, vennlighet og humor virker på enkeltpersoner og organisasjoner, på bedriftskultur, kunde-/brukerfokus og resultater – og hvordan dere kan skape enda mer inkludering, humor og begeistring på din arbeidsplass? Klikk her for en uforpliktende forespørsel om foredrag eller workshop for ledere og medarbeidere.

(Illustrasjon: © Arvid Andreassen fra boken «Parodier av Skrik», som du kan kjøpe her)