Felles lunsj øker teamprestasjonen med 30-50%
Mange virksomheter investerer i strategisamlinger, workshops og nye prosesser, men overser en av de sterkeste driverne for å styrke kultur, kommunikasjon og teamprestasjon i organisasjonen:
Lunsjen.
Det er rundt bordet vi senker skuldrene, snakker på tvers, bygger tillit og skaper den typen uformell kontakt som senere gjør samarbeidet lettere når det virkelig gjelder.
Kultur bygges ikke bare i møterommet. Den bygges også ved kaffemaskinen, i korridoren og rundt lunsjbordet.
Hvorfor lunsjen betyr mer enn mange tror
Lunsjen er ikke bare en pause. Den er en sosial infrastruktur. Når mennesker spiser sammen, oppstår det en annen type samtaler enn i formelle møter: mer spontan kontakt, lavere terskel for å stille spørsmål, mer småprat, mer latter og ofte større åpenhet. Nettopp slike uformelle samtaler er viktige for tillit, koordinering og relasjoner i team.
Forskere fra bl.a. Cornell University studerte 395 brannkonstabler i 58 brannstasjoner i USA.
De sammenlignet lag som spiste måltider sammen og lag som ikke spiste sammen
Resultatene viste at lag som oftere spiste måltider sammen, hadde:
– høyere tillit mellom kolleger
– bedre samarbeid
– høyere gruppeprestasjon
– sterkere følelse av fellesskap
Effekten var så tydelig at forskerne konkluderte med at felles måltider fungerte som en viktig sosial mekanisme for teamarbeid.
Forskeren Kevin Kniffin oppsummerte funnet omtrent slik:
– Når mennesker lager og deler et måltid sammen, bygger det tillit og samarbeid som også påvirker hvordan teamet fungerer på jobb.
Poenget er nesten vakkert i sin enkelhet: Noen ganger starter godt teamarbeid med noe så enkelt som et felles måltid:
Den billigste team-buildingen kan være lunsj.
Det lille grepet som gir best samtaler: 4–6 personer ved bordet
Forskning på gruppedynamikk, samtaleanalyse og teamkommunikasjon – blant annet inspirert av arbeidet til Alex Pentland ved MIT Media Lab – viser at små grupper gir mest energi og deltakelse i samtaler. Selve tallet 4–6 kommer også igjen i sosialpsykologi og antropologi.
Hvis målet er gode samtaler, inkludering og relasjonsbygging, tyder mye på at små bord fungerer best. Rundt et bord med fire til seks personer kan alle høre hverandre, se hverandre og delta i én felles samtale. Når bordene blir større, skjer det ofte noe annet: Samtalen splitter seg, noen blir passive lyttere, og enkelte faller helt ut.
Tre mekanismer forklarer hvorfor små bord fungerer best:
1. Oppmerksomhetskapasitet
Mennesker klarer å følge aktivt med på omtrent 4–5 andre stemmer.
2. Blikkontakt
I små grupper kan alle se hverandre.
3. Taletidsbalanse
Jo større gruppen er, desto mer ujevnt blir taletiden.
Dette er også grunnen til at MIT-forskningen fant at jevn deltakelse i samtaler er en av de sterkeste indikatorene på gode team.
| Antall personer | Hva som typisk skjer |
|---|---|
| 2 | Tett og god dialog, men lite nettverk |
| 4 | Alle kan delta aktivt i samme samtale |
| 6 | Ofte fortsatt én god felles samtale |
| 8 | Samtalen begynner ofte å dele seg i to |
| 10–12 | To–tre parallelle samtaler, flere blir sittende stille |
Derfor er små bord ofte bedre kulturdesign enn lange bord. Fire til seks personer gir mer energi, mer likeverdig deltakelse og større sjanse for at alle faktisk blir en del av samtalen.
Fire til seks personer gir én god samtale. Ti personer gir to samtaler – og tre som bare sitter og nikker.
Allerede i europeisk selskapskultur fantes en tommelfingerregel:
“Six is dinner. Eight is a party.”
Avstanden mellom oss betyr mer enn vi liker å tro
Samtaler er ikke bare et spørsmål om personlighet. De er også et spørsmål om fysisk avstand. Når mennesker sitter nær nok til å høre hverandre uten å anstrenge seg, holde blikkontakt og komme lett inn i samtalen, øker sjansen for ekte kontakt. Når bordene blir lange, eller folk sitter langt fra hverandre, øker friksjonen. Da snakker vi gjerne bare med de nærmeste.
Det samme gjelder ikke bare ved bordet, men i hele arbeidsmiljøet. Thomas J. Allens forskning viste at frekvensen av kommunikasjon faller kraftig når fysisk avstand øker. Jo lenger det er til møteplassene, desto mindre spontan kontakt oppstår. Litt ekstra avstand kan være nok til at noen velger e-post i stedet for en kort prat.
Det gjelder spesielt tre typer møteplasser:
- kaffemaskinen
- kantinen
- uformelle soner og passasjer
Når slike møteplasser ligger sentralt og er enkle å nå, øker sannsynligheten for små, spontane samtaler. Og det er ofte i disse samtalene folk bygger relasjoner, deler kunnskap og finner fram til løsninger sammen.
Kultur bygges ikke bare av ledelse. Den bygges også av avstanden til kaffemaskinen.
Hva MIT-forskningen sier om pauser, lunsj og prestasjon
Forskningen fra Alex Pentland og MIT Media Lab er blitt kjent for å vise at det ikke bare er kompetanse, strategi eller formelle møter som forklarer hvorfor noen team presterer bedre enn andre. Mønstrene i den daglige kommunikasjonen betyr enormt mye.
Pentland og kolleger fant at kommunikasjonsmønstre i team kunne forklare en svært stor del av forskjellen i prestasjon mellom team, og kunne i noen studier kunne disse mønstrene forklare opptil ca. 35–50 % av variasjonen i team-prestasjon. Særlig tre forhold går igjen:
Energy
Hvor mye mennesker faktisk snakker sammen, også uformelt.
Engagement
Hvor jevnt samtalen er fordelt, slik at ikke bare noen få dominerer.
Exploration
Hvor mye kontakt mennesker har med andre team og miljøer rundt seg.
Det interessante er at mye av dette skjer nettopp i pauser, ved kaffemaskinen og rundt lunsjbordet. I et kjent callcenter-eksperiment ble pausene bare koordinert slik at kollegene tok pause samtidig. Det var nok til å styrke det sosiale nettet og løfte produktiviteten.
Derfor bør kantinen ligge sentralt
Når kantinen ligger sentralt, får den en funksjon langt utover det praktiske. Den blir en sosial motor. Ikke bare et sted man spiser, men et sted hvor ansatte møtes på tvers av avdelinger, fagområder og hierarkier. Det øker sjansen for tilfeldige møter, nye forbindelser og små samtaler som senere kan bli til bedre samarbeid.
Det er derfor mange organisasjoner tenker klokt når de lager én tydelig møteplass i stedet for mange små, oppdelte spiserom. Målet er ikke at alle alltid skal sitte med sine nærmeste kolleger. Målet er å gjøre det lettere å møtes på tvers.
Hva dette betyr i praksis
Vil du bruke lunsjen mer bevisst som kulturbygger, kan du starte med noen enkle prinsipper:
- Velg helst bord for 4–6 personer fremfor lange bordrekker.
- Plasser kantinen sentralt og lett tilgjengelig.
- Legg kaffepunkter og uformelle møteplasser der folk faktisk passerer hverandre.
- Skap flere soner som inviterer til samtale, ikke bare rask gjennomstrømning.
- Oppmuntre til at folk av og til sitter med andre enn de alltid sitter med.
Konklusjon
Lunsjen er ikke et avbrekk fra kulturen. Den er en del av kulturen.
Når mennesker møtes rundt passe små bord, med kort vei til kantinen og lav terskel for uformell kontakt, øker sjansen for tillit, kunnskapsdeling og godt samarbeid. Kanskje er ikke kultur først og fremst et HR-spørsmål.
Det er også et spørsmål om bordstørrelse, avstand og plassering av møteplassene.
