Hvem i all verden kom på at “flere folk per leder” var en god idé?
Er det ikke rart at så mange styrer og toppledelser ikke vet at jo flere medarbeidere en leder får ansvar for, jo mindre støttende og styrende blir ledelsen i praksis?
Engasjement og ståpåvilje er nemlig frivillig og kan ikke skapes – men lett ødelegges – i et organisasjonskort eller excelark.
Forskningen er tydelig: For medarbeiderne fører økt kontrollspenn og mindre støtte fra lederen til svakere prestasjoner, mer unnasluntring og større tilbøyelighet til å slutte.
Likevel tegnes det stadig nye «effektiviserende» organisasjonskart. Ansatte og ledere flyttes rundt som marionetter – i håp om lavere kostnader.
I rapporten «Leiarspenn og organisering» fra 2019 har forskere fra Norce på oppdrag fra KS undersøkt lederspenn i norske kommuner og fylkeskommuner. De skriver at det er vanlig med et nokså lite lederspenn (10–20 ansatte under én leder), men at mange ledere har ansvar for langt flere ansatte. Medianen var ifølge Norce for noen år tilbake et lederspenn på 43 personer. I 2024-tallene fra PAI-registeret til KS var medianen 56, skriver Dagens Perspektiv.
Geir Thompson, professor emeritus ved NLA Høgskolen, viser til at støttende ledelse handler om tilgjengelighet, omtanke, å følge opp når ansatte møter hindringer, og om å gi følelsen av at lederen ser medarbeiderne og bryr seg om deres situasjon.
Han har sammen med kollegaer fra OsloMet og Handelshøyskolen BI gjort en studie i norske virksomheter som undersøker hvordan det påvirker ledelse i praksis når én leder får ansvar for stadig flere ansatte. Ofte begrunnes det med effektivisering og behov for mer smidige organisasjoner.
I studien «Increased span of supervision: An obstacle for effective leadership style?» stiller forskerne spørsmål ved om økt kontrollspenn for ledere er et hinder for effektivt lederskap.
Og ja, funnene deres viser at økt kontrollspenn var forbundet med flere negative konsekvenser.
– I dataene våre ser vi en tydelig sammenheng: Når kontrollspennet øker, rapporterer medarbeiderne at lederen utøver mindre støttende og mindre styrende ledelse. Det er i praksis to ting som skjer samtidig, sier Thompson. – Når en leder får mange flere medarbeidere, blir tiden per person mindre, og det blir vanskeligere å opprettholde hyppig kontakt og individuell oppfølging. Det kan føre til at relasjonen blir mer distansert, og at ansatte opplever mindre sosial og emosjonell støtte i arbeidshverdagen.
Men hvor ofte budsjetteres kostnaden ved konsekvensen av slike «effektiviseringstiltak»:
- – lavere motivasjon?
- – dårligere samarbeid?
- – redusert kompetansedeling?
- – dårligere omdømme?
- – høyere sykefravær og turnover
Når kontrollspennet øker, vil vanligvis effektivitet og kvalitet svekkes – på kort sikt usynlig, på lang sikt kostbar. Kanskje mer kostbart enn den forventede innsparing.
– Å øke kontrollspennet kan se effektivt ut på organisasjonskartet, men i praksis kan det bli dyrt, sier Geir Thompson.
