GRAVIDITETER ØKTE MED SYKEHUSKLOVNER!

Besøk av klovner på sykestua i fertilitetsklinikken like etter innsetting av befruktet egg, øker sannsynligheten for å bli gravid med omkring 30 prosent, sammenliknet med innsetting uten hjelp til å fjerne bekymringer i timene etterpå, forteller professor Sven Svebak ved NTNU, en av verdens mest anerkjente humorforskere. Dette er resultatet av et grundig forskningsprosjekt utført av italienske forskere.
– Erna, her er løsningen for å øke antall fødsler!

Sans for humor forutsier også overlevelse

Folk med stor sans for humor har redusert sykelighet under stress sammenliknet med folk med samme grad av daglig stress, men som har liten sans for humor, forteller Svebak.

Denne kunnskapen dannet grunnlaget for tanken om at sansen for humor er en «mental støtdemper langs livets landevei»: Gode støtdempere i en bil medfører mindre belastning på passasjeren når veien blir dårlig. Sans for humor gir en evne til å tenke som medfører nedskalering av omstendigheter i livet som lett kan eskalere til kriser, konflikter og dårlig humør, altså det motsatte av krisemaksimering. Sansen for humor er en ‘mental støtdemper’ langs livets landevei.

Svebaks metode for å måle sans for humor (seks spørsmål: SHQ-6-Revised) har vist seg å måle en vennlig sans for humor. Det er lite som tyder på at ondskapsfull humor, ofte i form av mobbing, har noen gunstig effekt på helsa, verken den psykiske eller biologiske. Dessuten er det lite hyggelig å være sammen med mennesker som bruker humor til å mobbe andre, og de får derfor et dårligere sosialt nettverk. Det er over en generasjon siden det ble påvist at et godt sosialt nettverk fremmer god helse.

Sans for humor og dødelighet

Ved Det medisinske fakultet i Trondheim har Svebak gjennomført tre studier av om det er en sammenheng mellom skår på sans for humor og dødelighet.

Den første studerte alle i Sør-Trøndelag med diagnosen kronisk nyresvikt (rundt 50 pasienter). De ble fulgt gjennom to år, både med objektive kriterier på grad av nyresvikt ved start og subjektive data om hvordan pasientene opplevde sin situasjon ved start, inkludert livskvalitet, subjektive plager og sans for humor. Resultatene viste at høy skår for humor var det som tydeligst kunne forutsi overlevelse hos disse pasientene.

I 2010 publiserte Sven Svebak testen på om sans for humor kunne forutsi overlevelse hos rundt 55 000 nordtrøndere. De ble fulgt gjennom sju år. Statistisk sentralbyrå ga dem data om dødsfall gjennom perioden, uansett årsak, etter deltakelsen i helseundersøkelsen.

Det viste seg at skår på sansen for (vennlig) humor kunne forutsi overlevelse meget pålitelig. Resultatene var da kontrollert for alle mulige andre risikofaktorer enn lav skår på sans for humor, slik som blodtrykk, diabetes, kreft, røyking og mangel på mosjon da de deltok i helseundersøkelsen.

Det var omkring 30 prosent større relativ sannsynlighet for å være i live etter sju år blant dem som skåret over medianen, dvs. høyere enn halvparten av personene, i evnen til å tenke på måter som vekker munterhet, sammenliknet med dem som skåret lavere på denne kognitive egenskapen.

Ler på seg brokk og hjerteinfarkt…

Resultatene støtter imidlertid også mange rapporter om at kraftig latter har en helserisiko, slik som hjerteinfarkt, slag, brokk og urinlekkasje. Da er det en trøst at frontallappen tydeligvis har en beskyttende mekanisme som demper kompresjonstrykket i bryst og buk under lattersalver som varer over fire–fem sekunder. Svebak anbefaler ingen å slutte med å more seg!

Les hele intervjuet med Sven Svebak her.

Referanse graviditetsundersøkelsen: Friedler S, Glasser S, Azani L, Freedman LS, Raziel A, Strassburger D, et al.: The effect of medical clowning on pregnancy rates after in vitro fertilization and embryo transfer. Fertil Steril. 2011;95:2127–30.
Ill. Stork in the night: © Foto MartineLemmens