God nyhet: Lær å få flaks! 

«The Luck Factor», en ti års vitenskapelig undersøkelse av flaksens natur, ledet av Richard Wiseman, psykolog ved University of Hertfordshire,  viste at folk i stor grad selv bestemmer om de får flaks og uflaks. Resultatene viser også at det er mulig at mennesker kan øke opplevelsen av flaks og å være lykkelig.

Det handler om optimistisk tenkning og ønsket om å se mulighetene som kommer. Forskere på flaks og uflaks, eller hell og uhell, påstår at dette også er en treningssak. Heldige mennesker har det bedre. En heldig virksomhet har det også bedre. Gjennom holdninger og handlinger kan de som jobber der, påvirke flaksopplevelsen selv, og lederen kan gå foran.

Professor Richard Wiseman er en av de fremste flaksforskere i verden. Gjennom «The Luck Factor» ble flere hundre personer fra alle lag i samfunnet intervjuet og avdekket  hva som er årsaken til at mennesker opplever at de har flaks eller uflaks.

Gjennom spørreundersøkelser, intervjuer, tester og laboratorieforsøk har Wiseman og hans medhjelpere systematisert hvilke egenskaper eller holdninger som karakteriserer de som opplever seg selv som heldige. Det er fire egenskaper:

  1. De er gode til å skape, se og gripe muligheter når den er der.
  2. De tar gode og «heldige» beslutninger ved å lytte til sin intuisjon.
  3. De lager selvoppfyllende profetier gjennom positive forventninger.
  4. De takler motgang på en måte som ofte gjør uhell til hell.

Wiseman gjorde et enkelt eksperiment som viser hvordan mennesker ser eller ikke ser muligheter. Han ba både heldige og uheldige personer om å se igjennom en avis og fortelle ham hvor mange fotografier som var i avisen. I gjennomsnitt tok det de uheldige to minutter å fortelle ham det, mens de heldige gjorde jobben unna på sekunder. Hvordan? På side to i avisen hadde han skrevet: «Stopp tellingen, det er 43 fotos i avisen!» Beskjeden la beslag på halve avissiden og var lett å se. Likevel fort- satt de uheldige å se etter fotos og bladde forbi. De heldige så muligheten og fortalte umiddelbart fasiten. Men det blir verre! Midt i avisen hadde Wiseman lagt inn en ny beskjed med stor skrift som sa: «Stopp å telle, fortell instruktøren at du har sett denne beskjeden og vinn 100 pund!» Likevel, de uheldige bladde forbi og så etter flere fotos.

Mennesker fokuserer ofte på hva som kunne ha skjedd mer enn hva som faktisk skjedde. Etter en ulykke vil heldige mennesker si at de hadde flaks siden ikke noe verre hendte, mens en uheldig vil si at det var typisk at det var akkurat «jeg» som skulle bli utsatt for en ulykke.

Bankranerne Bonnie og Clyde: «They’re young, they’re in love, they rob banks.” Det var slogan for filmen «Bonnie and Clyde» fra 1967. Warren Beatty var 29 da han produserte filen og spilte rollen som Clyde Barrow, og Faye Dunaway var 26 år da hun spilte Bonnie Parker. Gene Hackman i bakgrunnen.

– Jeg lurte på om heldige mennesker bruker kontrafaktisk tenkning, altså at de tenker seg enda verre (teoretiske) utfall av en dårlig situasjon,  for å dempe den følelsesmessige effekten av den ulykken de opplever i livet, sier Wiseman. – For å finne ut av det bestemte jeg meg for å presentere heldige og uheldige mennesker med noen uheldige scenarier og se hvordan de reagerte. Jeg ba heldige og uheldige mennesker forestille seg at de ventet på å bli ekspedert i en bank. Plutselig kommer en væpnet raner inn i banken, skyter et skudd, og kulen treffer dem i armen. Ville denne hendelsen være heldig eller uheldig? Uheldige mennesker pleide å si at dette ville være enormt uheldig, og det var typisk for deres uflaks å være i banken under ranet, og at de kunne risikert at kulet traff hodet deres.

Men de heldige menneskene så tvert imot på denne situasjonen som langt heldigere og kommenterte ofte spontant hvordan situasjonen kunne ha vært langt verre. Som en heldig deltaker kommenterte: «Dette er flaks, fordi du kunne ha blitt skutt i hodet. Du kan også selge historien din til avisene og tjene penger.»

Forskjellene mellom de heldige og uheldige menneskene var slående. Heldige mennesker har en tendens til å forestille seg spontant hvordan uflaksen de opplever kunne ha vært enda verre, og når de gjør det, føler de seg mye bedre. Dette bidrar igjen til å holde forventningene til fremtiden høye, og øker sannsynligheten for at de fortsetter å leve et heldig liv.

Bli lykkeligere!

Det finnes håp for alle, og du er i stor grad din egen lykkes smed. Wiseman gjennomførte et totrinns eksperiment for å se om mennesker selv kunne påvirke sin flaks- eller lykkefølelse. Først ba han deltagerne fylle ut et standard spørreskjema som målte om de var heldige eller uheldige mennesker, og hvor tilfredse de var på seks hovedområder i livet. Deretter forklarte han de fire prinsippene for hva heldige mennesker gjør, og enkle teknikker for hvordan heldige mennesker skaper gode opplevelser for seg selv. Så ba han deltagerne bruke disse teknikkene og tankesettet en måned for så å komme tilbake og fortelle om sine opplevelser. Resultatene var dramatiske. Åtti prosent var nå lykkeligere og mer tilfredse med livene sine, og de følte seg heldigere. Uheldige personer hadde blitt heldige, og heldige personer hadde blitt enda heldigere.

Les mer om Richard Wiseman’s «The Luck Factor» her.

Foto firkløver: © Djalma Paiva ArmelinPexels

Similar Posts