Eldrekrisens forbausende enkle løsning

Kronikk i Dagens Perspektiv 27.02.23, av Jon Morten Melhus og Morten Eriksen-Deinoff

Ingvild Kjerkol og Raymond Johansen, om noen år trenger dere også hjemmehjelp og plass på helsehus. Derfor er det underlig at dere ikke for lenge siden har gjennomført tilstrekkelige tiltak for å få slutt på den uverdige behandlingen av altfor mange eldre og pleietrengende. Dere har visst om de dårlige forholdene ved mange pleiehjem og i hjemmehjelpstjenesten i årevis – den avgåtte helsebyråd Robert Steen fortalte til og med til Aftenposten om sin far som i 2014 ble sendt rundt på 7 ulike sykehjem Oslo – uten å løse det i løpet av alle de årene han satt i byrådet. 

Psykolog og lokalpolitiker i Oslo Sidsel Fjelltun stilte i NRK Ytring 15. februar spørsmålet som hvordan helsevesenet skjøtter engasjementet og arbeidsgleden hos medarbeiderne. Hun opplever at fokuset er ikke på pasientene, men på måltall og papirarbeid, og at ideen om at et mer effektivt helsevesen alltid er mulig – så lenge du er villig til å skvise de ansatte.

NRK Brennpunkts dokumentarer presenterte stoppeklokkestyrte hjemmehjelpere og overarbeidede medarbeidere på helsehus og aldersentre, med de uheldige og livsfarlige konsekvensene dette får for eldre og pleietrengende.

Men det er faktisk ikke rakettforskning å skape bedre liv for både pasienter og ansatte, noe vi erfarte da vi i boken «Sykt bra» undersøkte årsaken til at svært velfungerende helseinstitusjoner i Norge lyktes: Det handler om god ledelse.

Men ikke gammeldags autoritær «hard» ledelse fra industrisamfunnets tid gjennom styring, ordre, rapportering og kontroll, eller hovedfokus på administrativ regelstyring, slik Fjelltun helt betimelig kritiserer. Vinneroppskriften, som forskningen både internasjonalt og her i Norge viser, er moderne inkluderende og involverende «myk» ledelse hvor lederen ser og følger opp hver enkelt av sine medarbeidere og legger til rette for indre motivasjon, samhold, faglig stolthet og begeistring.

To årsaker til eldrekrisen

Eldrekrisen vi er blitt presentert for i Brennpunkt-dokumentarene skyldes hovedsakelig to forhold: Manglende kvalitetsfokus og store kostnader knyttet til turnover og sykefravær. Og de henger sammen.

Dårlig kvalitet i pasientbehandling som enten ikke registreres eller rettes opp, er ikke bare respektløst overfor gamle og hjelpeløse, men også overfor helsemedarbeiderne. De gjør så godt de kan, men opplever ofte at det ikke er bra nok, uansett hvor fort de løper og jobber – eller kanskje nettopp derfor. Når lederen ikke setter inn tiltak for å forbedre situasjonen, fører den daglige opplevelsen av ikke å kunne gi de eldre nødvendig omsorg og hjelp, til fortvilelse, dårlig arbeidsmiljø, negativ internkultur, økt sykefravær og til slutt oppsigelser. Og dermed er den onde sirkelen i gang. I en tid med mangel på helsepersonell, og hvor vi trenger enda flere i årene fremover, må de ikke behandles så dårlig at de slutter i jobben – og mange til og med forlater yrket. 

Gode ledere er løsningen

– God ledelse og riktig kompetanse kan være vel så viktig som å sørge for flere plasser og mer bemanning i eldreomsorgen, hevder Rune Holbæk, som jobber med kommunal økonomi og tjenesteutvikling i konsulentfirmaet i Agenda Kaupang. –  Vi ser i Kommuneindeksen for 2022 ingen sammenheng mellom kostnader og kvalitet på de kommunale tjenestene. Det er nesten heller motsatt. Fattige kommuner har ofte bedre tilbud enn de store og rike. De beste kommunene er ofte langt fremme i bruk av teknologi, og sørger for at lederne ikke har ansvar for flere ansatte enn de klarer å følge opp, sier Holbæk, som selv er utdannet sykepleier, til NRK.

Tidligere helsebyråd i Oslo, Robert Steen, varslet 21. desember at det ble gitt 3,8 millioner til styrking av Ullern helsehus. Under høringen om helsehusene i Oslo bystyre varslet han 17 millioner til helsehusene. Midlene skal blant annet gå til mer bemanning. Men uten å sikre betydelig bedre ledelse i Oslos helsesektor, kan dette bli gode penger som kastes etter dårlige.

Tredoblet effektiviteten uten økt bemanning eller sykefravær 

Dyktige ledere skaper velfungerende organisasjoner som sparer store summer på redusert sykefravær og turnover, midler som kan brukes på enda bedre arbeidsforhold for de ansatte, til glede for pasientene.  

Kirurgisk klinikk Lovisenberg sykehus har under ledelse av klinikksjef Lars Vasli hatt fokus på arbeidsglede, kvalitet, faglig utvikling og autonomi. Resultatet er ikke bare lavere sykefravær og turnover enn snittet i sektoren, men klinikken har også økt effektiviteten, uten tilsvarende økning i bemanning eller sykefravær: På 10 år økte de antall hofteoperasjoner fra 400 til 1200 pr år og brokkoperasjoner fra 200 til 500 pr år. Med økt fokus på kvaliteten har de også redusert tilbakefall, altså at behandlede brokkpasientene må opereres på nytt i løpet av et år, til under 1%, i forhold til landsgjennomsnittet på 15-20%. 

– Vi må legge til rette for at medarbeiderne får energi ikke bare fra pasientene, men også fra de andre medarbeiderne og fra lederne, sier Vasli.

Kuttkravene i helsesektoren skaper dårligere arbeidsforhold, høyere sykefraværet og større turnover, og dermed går vinninga opp i spinninga. Vasli hevder at helsevesenet ved å investere i gode arbeidsforhold for sine ansatte sannsynligvis vil spare mer i redusert sykefravær og turnover enn de prosentene politikere og helseledelsen pålegger å kutte.

Et stort problem i helsevesenet er at så mange politikere, byrådsledere og kommunedirektører ikke forstår betydningen av og innholdet i god ledelse. Dårlige ledere tillates å herje i årevis med å ødelegge internkulturer og medarbeidere – og livet for de eldre. Forsvarlig ledelse og involvering av den enkelte medarbeidere blir umulig for potensielt gode ledere som pålegges å ha 40-100 medarbeidere som skal rapportere til dem.

Det er nemlig svært enkelt å røke ut dårlige ledere. De mange gode og enkle sjekklistene, for eksempel de seks spørsmålene i Gallup’s Employee Engagement Survey, som medarbeidere svarer på to ganger per år, avdekker hvordan avdelingen eller virksomheten ledes. De lederne som skårer dårlig på disse spørsmålene – og hvor skåren ikke utvikler seg positivt over tid – må raskt få hjelp til forbedring av sin egen lederstil eller rammebetingelser som hindrer dem i å skape gode arbeidsforhold for sine ansatte. Hvis de ikke evner å utvikle organisasjonen og medarbeiderne, må de frigjøres fra sin lederoppgave og få andre oppgaver de mestrer bedre – kanskje de er utmerkede fagpersoner som aldri burde ledet mennesker?

De inkluderende og engasjerende ledere skaper derimot arbeidsglede som gjør at flere sykepleiere og helsearbeidere forblir i jobben og skaper gode omsorgstjenester – og vil til og med skape motivasjon for flere til å velge denne yrkesveien.

En helseorganisasjon uten begeistrede medarbeidere og gode ledere vil aldri levere gode tjenester. 

Løs eldrekrisen med å hjelpe lederne til å gjøre en god jobb. Nå. 

Les kronikken i Dagens Perspektiv her.

Trenger dere innspill til hvordan få ledere og ledergrupper til å fungere bedre?
Ta kontakt for en uforpliktende samtale/møte med Jon Morten Melhus / Morten Eriksen-Deinoff. Vi har 30 års erfaring i å utvikle og inspirere ledere til mer hensiktsmessig samarbeid og ledelse av mederbeidere og team.

Illustrasjonsfoto © iStock-1168107228